Denne Massjørgen (Mase-Jørgen?) prøver ihvertfall å skjule sporene sine (vel, igrunn er det vel Kjelsås IL). For ikke lenge etter at jeg har kommet inn på den blå-merkete stien forsvinner den igjen når stien går ut på en skogsbilvei. Jeg finner så en blå-merket pil som peker i retning av en sti og følger så den et stykke før jeg skjønner at det er feil vei. Ved nærmere ettersyn ser jeg at den er merket med KIL (regner med at det står for Kjelsås IL), altså ingen merking for den blå-merkete stien. Kanskje en idé å ikke bruke samme farge som sti-merkingen til egne skilt?
Flere slike hyggelige og små tjern finnes i Lillomarka.
I den lette tåken får skogen et lett trollsk preg over seg, der små flak av skyer driver imellom trærne. Får håpe jeg ikke møter på noen Grådverger der jeg først følger stien i retning Sinober, før jeg tar av i retning Lilloseter. Lillomarka er et område jeg ikke har gått i så mye før, jeg hadde et gjestespill her tidligere i vår under en jakt på en annen kjentmannsmerkepost her (Brennberget). Men tror jeg kommer til å returnere hit oftere, jeg finner her flere hyggelige, små tjern.
Det sies at 'huset' (beskrevet mer som en hytte) som Massjørgen bodde i var ytterst primitivt og at fjøset han hadde virket rasket sammen av det han hadde tilgjengelig. Når jeg kommer inn i et hytteområde ved Dalbekk etter å ha passert Lilloseter virker det omtrent som et fin beskrivelse av enkelte hytter der og. Noen av hyttene ser ut som nesten skur som har blitt modernisert og noen har et fargevalg som jo skiller seg ut mot skogen. Men det jobbes tydelig mye der, så jeg regner med at mye av årsaken til dette er at disse hyttene ikke helt er ferdige. Forøvrig ellers godt å ikke se bare overdådige hyttekomplekser.
Hytte med interessant fargevalg.
Mine steg videre på sporet av tomten bringer meg videre over grusveier, stier og lysløype-traseer. Jeg går i nærheten av Skredderudtjernet og befinner meg da i nærheten av en gruve som Massjørgen skjerpet sammen med Johan Sydskogen. Før jeg tar fatt på siste etappe mot posten tar jeg en tur innom gruvehullet, et hull som en engelskmann faktisk bød 5000 pund for på den tiden. Gruven er ikke udelt stor, men det skal fortsatt være malm å finne der. Innerst i gruven har noen skøyere satt opp kraniet til en ku på en påle.
Utsikt ut fra Massjørgengruva.
Jeg puster nå Massjørgen i nakken og på toppen av høyden som bærer hans navn, Massjørgenhøgda, finner jeg tomten hvor han bodde. Det er ingenting igjen av 'hytta' han bodde i, i gropen der den sto har skogen tatt tilbake plassen.
Massjørgentomta, gropen sees til venstre i bildet.
Jeg følger stien videre over Massjørgenhøgda og kommer ned i nærheten av en skytebane. Fra den tar jeg stien tilbake til Lilloseter, hvor jeg inntar lunsj.
Hvor er Stig? For tiden så startet en kjent tv-personlighet en liten debatt rundt merking i marka. Problemet lå rundt at det var merket hvor stiene gikk til, men ikke når du faktisk befant deg på et oppgitt sted. Løsningen for min del er enkel, ta med et kart.
Jeg setter ut fra Lilloseter og kommer til der stien jeg har tenkt å gå starter, på skiltet som peker i retningen jeg skal står det 'Stig 6'. Stig? Jeg tar opp kartet, men noe Stig på kartet finner jeg ikke. Eller er det en faktisk person skiltet peker til, går jeg i 6 km vil jeg da møte på en fyr som heter Stig?
Uansett, jeg setter i vei i retning Stig.
Utsikt fra Massjørgenhøgda.
Tåken letter og kommer igjen på vei tilbake. Jeg passerer Solemskogen smått skjult i skodden før jeg til slutt returnerer til utgangspunktet, Kjelsås. Det regnet mesteparten av turen, høstvær med andre ord. Fin tur ble det likevel.
Tåke over Lillomarka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar