Varmen tvinger meg til slutt ut av teltet, men myggen er slapp og jeg får pakket ned i fred. En blå himmel med enkelte skyer er fasiten på morgenens vær. Nå skal jeg bevege meg inn i vann-mekkaet i hjertet av Femundsmarka, selv om stien ikke går gjennom de innerste gemakker der. Men først må jeg finne stien, for etter å ha krysset helårsbroen nord for Krokathåen viser det seg fort at den stien jeg har begynt å gå på ikke er den rette stien. Det blir til at jeg surrer rundt der en stund (broene blir forsert et par ganger), før jeg til slutt skimter noe rødt gjennom et buskas. Det viser seg å bare være en plante med røde blader, men fra den ser jeg en rød t lengre bort. Det burde vært et merke nærmere der man kommer over broene, som for øvrig mer er en samlig av trestokker (men komme seg greit over elven gjør man).
Ett av mange vann i det indre av Femundsmarka.
I starten er det mest skog og enkelte partier med myr, men det er greit terreng å gå i. Når jeg kommer til Kløfthåtjønnan får jeg mitt første møte med vannene innenfor og jeg forstår fort hvorfor folk blir dratt inn til denne naturen. For det er fint, fint og fint, men det er også mygg, mygg og mygg (for å kjøre et gjennomgående tema). En kort pause og jeg er innhyllet i min egen personlige sky av mygg. Blir slitsomt i lengden, men velger å ikke la det ta bort gleden av å gå i den flotte naturen her. Når nye vann på vann dukker opp ved siden av stien merker jeg at fiskestangen i grunn burde ha blitt med (men da hadde jeg nok og brukt adskillig lengre tid på turen og). Ved Storfisktjønnan passerer jeg et telt, men det er stille og ingen å se, enten så sover man sent eller man er mest sannsynlig ute og fisker.
Litlbuddhåen, her krysser en av de vanligste kano og kajakk rutene stien.
Kroppen har merket godt gårsdagens lange tur, jeg kjenner at jeg er sliten og tung etter gårsdagen. Det går litt tregere med meg enn vanlig. Ved Litlbuddhåen krysser jeg en av kano og kajakk rutene gjennom marka, nå er det ingen å se. Hittil har jeg ikke møtt på et eneste menneske, det passerte teltet er eneste spor av folk jeg har sett hittil. Og sant skal sies, jeg begynner å bli litt sliten av å gå i all myggen. Lunsj nærmer seg og jeg ser ikke helt fram til det. Men alt håp er ikke ute.
Den gamle jakt og fiske bua Møllerbua.
For ikke lenge etter Litlbuddhåen passerer jeg en liten koie, Møllerbua, som er som sendt fra oven. For Møllerbua viser seg å være en hyggelig koie som man kan raste eller overnatte i, men bare for en natt. Inne i bua er det to brisker, et lite bord og en ovn. I koia får jeg kokt opp vann, spist lunsj og slappet av i ly for myggen. To timer koser jeg meg i denne gamle koia eid av Statskog, som er en gammel jakt og fiske bu. Rene luksusen. Med nye krefter fortsetter jeg videre, jeg nærmer meg nok en gang grensen til Sverige. Her er det og mindre mygg. Etter hvert så kan jeg se Rogen til høyre for meg, bare et gjerde mellom meg og det store vannet. Så kan en jo lure på hva hvorfor det er satt opp et gjerde midt ute i ødemarken, mitt tips er at det må være for å holde en eller annen reinsdyrstamme ute eller inne. Jeg klatrer over gjerdet (på en anlagt stige) og beveger meg nedover mot Sverige.
Jeg krysser grensen rett før Reva og beveger meg inn i nabolandet, mitt korte korstog for å annektere Sverige er igang. Ved Reva ligger det og en liten åpen koie, men den viser seg å være en nødbu og man får bare overnatte i nødstilfeller. Fra skogen bak bua kommer det hogge-lyder og jeg ser en mann som hogger ned ved til et bål, første liv jeg ser i løpet av dagen. Og da først i Sverige. Her skifter merkingen av stiene seg til oransje fylte sirkler og skiltene er laget av metall i motsetning til tre. Ski-sporene er merket med påler med et rødt kryss på toppen.
Grensen til Sverige krysses ved Reva.
Det er fortsatt et stykke til målet for annekteringen, jeg har bestemt meg for å prøve hvordan det er på en svensk fjällstuga. Tanken var uansett å gå inn i Sverige, men hvor jeg skulle overnatte hadde jeg ikke planlagt, til slutt ble valget å legge meg inn på Skedbrostugan. Dit er det en del myr så det er lagt ut en del klopper, eller sprungar som det heter på svensk. Som er et passende navn, for man kan springe fort over dem.
Det føles godt å ankomme hytten, for sliten er jeg også etter denne dagen. Det viser seg at det er en hyggelig hytte, samtidig som det etterhvert viser seg at det bare er meg som er der (i tillegg til hyttevakten). På de svenske hyttene må man betale for mat og overnatting direkte til hyttevakten, ulikt de norske hyttene. Men i tillegg har de svenske selvbetjeningshyttene (lett)øl, godteri og mer i proviantlageret. Litt slitsomt dog er det at hyttevakten står over deg når du skal bestemme deg for hva du skal lage, noe som ikke er så lett når det ikke er den vante provianten man står ovenfor. Jeg velger til slutt chili-con-carne på boks med ris til, rimelig uoriginalt men. En liten pose med godteri og to øl unner jeg meg og.
Mitt første møte med en svensk selvbetjeningshytte, Skedbrostugan.
Før jeg spiser og ordner meg til i hytten ønsker jeg å få vasket og skylt meg litt. Det ender med at jeg tar et bad i Skedbrosjön, årets første bad og det i Sverige. Det er kaldt der jeg plasker og svømmer rundt i Sverige, men utrolig oppfriskende etterpå. Det tegner forøvrig til å bli en fin kveld. Når jeg kommer opp til hytta senere er batteriet på mobilen dødt og jeg må klare meg uten den de nærmeste dagene. Men strengt tatt er den bare til bruk som klokke her ute, så kameraet får overta den rollen. Problemet er mer vekking om morgen.
Nok en flott solnedgang, denne gang over Skedbrofjället.
Utenfor blafrer det svenske flagget i luften og over Skedbrofjället forsvinner skyene. Sakte, men sikkert går dagen over til kveld i nok en ny flott solnedgang. Kveldene i Femundsmarka har vært flotte, skjønt jeg nå befinner meg i Rogen naturreservat. Imorgen venter en roligere etappe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar