Kjentmannsmerket: Høgåsen, ved en av utsiktene

Det er høst og det er tid for fårikål. Butikkene flommer over av fårikål-kjøtt og reklame for det. Det lukter fårikål i gangen hjemme når jeg er på vei ut for å besøke mine foreldre for å spise fårikål. Men først skal jeg og min far en tur ut til Hyggen for å gå opp til Høgåsen.

Utsikt ned mot Svelvikstrømmen, sett fra utsiktspunktet rett nedenfor 'telemasten' på Høgåsen.

Den vanligste stien til utsiktspunktet går visstnok fra Spikkestad, men vi har lest at det skal gå en sti ned fra Høgåsen til Hyggen, forbi de såkalte 'trappetrinnene'. Men hvor stien starter fra nede fra Hyggen er vi usikre på, den skulle være dårlig merket. Fra der vi har plassert bilen på Hyggen kan vi forøvrig se Høgåsen. Det blir til at vi går og klatrer opp mot Høgåsen gjennom lia. Mangelen på sti er ikke så viktig, det er ganske så tøft der inne i lia, med de bratte klippene av røykengranitt som står i veien for oss. De kommer vi oss rundt og beveger oss oppover i lia.

Vi ender til slutt oppe i et hyttefelt, hvor vi møter en blid hyttebeboer som forteller oss at han ble ganske så overrasket når han så oss komme traskende opp gjennom skogen. Det var ikke vanlig at folk kom opp der. Vi går så opp til Høgåsen og til den flotte utsikten der det er som brattest, rett nedenfor 'telemasten'. Posten vi skal til er imidlertidig ikke der, den står på det midterste utsiktspunktet på åsen. Så vi går litt rundt til før vi kommer til posten.

Høgåsen, ved en av utsiktene.

Det er ikke dårligere utsikt fra der posten står heller, man ser helt ned til Svelvikstrømmen og Hurumlandet. Veldig fint område. Etter en liten matpause går vi videre bort til et annet utsiktspunkt, der ser man helt til Drammen. Det er ikke skyfritt, men det er fint turvær og man ser fint langt avsted. Det er ikke den lengste turen å gå, men det er et fint turterreng og utsikten man får på kjøpet er upåklagelig.

'Trapptrinnene' ned fra Høgåsen.

Ned til Hyggen igjen tar vi stien som går ned de såkalte 'trappetrinnene', som en lokal steinhogger lagde når han beilet til kjæresten sin. Nok engang troner røykengranitten over oss. Vi kommer ut på et sted hvor man vanskelig kan vite at stien starter, det er ikke noen skilt nede ved veien som forteller hvor. Etter en kort, men fin tur, venter det fårikål på kvelden.