Når ungdom er for unge til å straffes av rettsvesenet, er det da rett å straffe dem på sin egen måte? Dette er spørsmålet som blir stilt i Kokuhaku (Tetsuya Nakashima, Japan 2010). Når lærerinnen Yuko forteller at datteren er død er det ingen i klassen som reagerer, men når hun forteller at datteren ble drept av noen i klassen og at de som drepte datteren har drukket melk som hun har infisert med HIV får hun den oppmerksomheten hun ønsker. Interessant utgangspunkt for en stilistisk film som blir litt for anstrengt i lengden.
The House By The Medlar Tree.
Filmer som forteller om familier eller mennesker som sliter med å få endene til å møtes er ikke noe nytt. Og noe spesielt nytt med The House By The Medlar Tree (Pasquale Scimeca, Italia 2010) er det heller ikke, om en fiskerfamilie på Sicilia som lever av å fiske. Problemene oppstår når faren forsvinner på havet og bestefaren må overta styringen av barna som har mer fokus på moderne aktiviteter enn tradisjonell fisking. En fin film som likevel blir noe uforløst. Et litt uforklarlig sideplott som blir for raskt løst og litt rotete kamera i starten trekker opplevelsen noe ned.
En av de filmene i programmet jeg var mest spent til var The Famous And The Dead (Esmir Filho, Brasil & Frankrike 2009). Noe av dette var tuftet på at filmen skulle ha et slående visuelt uttrykk, akkompagnert av Bob Dylan. Filmen handler om en ung blogger som kaller seg for Mr. Tambourine Man og mest av alt ønsker å dra på en forestående konsert med idolet. I sin ensomhet og trang til rus så går drømmen hans mer over til å bli en fantasi. En merksnodig film som drukner litt i sin fortellerform. Under overflaten hviler det likevel en seriøs undertone. Flott foto til tider, men litt for lite Bob Dylan, og den tyske ompa-musikken er bare fæl (men den hører strengt tatt til en del av filmen og filmen kan således igrunn ikke lastes for den). God film som nesten, men ikke helt klarer å komme ut av sin egen tåke.
The Famous And The Dead.
Mat. Blårock. Burger (Motorhead). Luftetur, så mere film. Etter at jeg ble så fascinert av Spiritual Voices vurderer jeg å endre planen min og gå og se Confession istedet for de to siste filmene jeg har tenkt å se idag. Confession er en dokumentar på linje med Spiritual Voices, men denne følger mannskapet ombord et russisk krigsskip som seiler i det mørke og kalde Barentshavent. Det blir likevel med tanken.
Der forrige film ikke helt nådde opp til forventningene mine, gjorde den neste det ettertrykkelig. The Truce (Svetlana Proskurina, Russland 2010) var nok et eksempel på at Russland leverte fra seg de sterkeste festival-filmene i år. En film med en stil ikke ulik Tilbake (Andrei Zvyagintsev) og Koktebel (Alexei Popogrebsky & Boris Khlebnikov), to andre flotte filmer fra det store landet i øst. Pobogrebsky gjester også festivalen med en annen film jeg har på plakaten, How I Ended This Summer.
Unge Egor bor i en russisk provins langt fra Moskva og en jobb bringer han tilbake til hjemstedet sitt. På veien og tilbake på hjemstedet møter han på både gamle venner og andre personer som bedriver tiden med mer eller mindre lysskye aktiviteter. Det vakre fotoet og måten filmen talte til meg gjorde at dette ble festivalens høydepunkt for min del.
The Truce.
Jeg går mot siste filmen for dagen og det som er Indias første sci-film og den mest påkostede filmen i landets historie, Robot (Shankar Shanmugan, India 2010). Dr. Vasieegaran lager en robot i sitt bilde, men for å få patentert roboten slik at den ikke skader mennesker blir han nødt til å gi roboten følelser. Problemet er bare at roboten forelsker seg i doktorens vakre forlovede. Og da er det bare å gjøre seg klar for en ellevill indisk science fiction. Sangnummere er det som alltid, vi får kjærlighetssangen, robotsangen og en sang hvor hovedrollene plutselig befinner seg i Macchu Picchu (!). Javel. Filmen er så absolutt underholdende og morsom. Det er bare ett aber, i programmet står det at filmen varer i 2 timer. Det stemte ikke, den varte i 3 timer.
Dagen ble noe lengre enn ventet, jeg var ikke helt forberedt på en 3 timer lang film helt mot slutten av dagen. Fornøyd likevel. Og trøtt, det blir rett i seng istedet for den planlagte øl'en.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar