tirsdag 20. september 2011

(Camino Frances) Dag 2: Roncesvalles - Larrasoana

Lengde: 25.4km (52.4km).
Høyde (start / slutt / høyeste): 960moh / 498moh / 955moh.
Vær: Sol og klar blå himmel.


Den andre dagen på Caminoen ble en fantastisk dag, hvor været viste seg fra en helt annen side enn gårsdagen. Det tunge og grå været som jeg dro med meg fra Frankrike over Pyreneene igår var idag borte og etterlot seg en klar blå himmel med strålende sol. Jeg gikk til den lille landsbyen Larrasoana, rundt 25km fra Roncesvalles, med knappe 200 innbyggere.

Klostergården i Roncesvalles fra et vindu i herberget om morgenen.

Fra Roncesvalles gikk Caminoen gjennom et grønt og bølgende landskap, opp og ned over frodige åser, samt forbi hyggelige små baskiske landsbyer. Stort sett vandring på koselige stier, men også noen strekninger langs vei. Den eneste delen av vandringen som var kjedelig var der ruten gikk forbi en stor sementfabrikk etter Zubiri før Larrasoana.

Roncesvalles om morgenen, på vei ut på den andre dagen på Caminoen.

Torsten var klar samtidig med meg om morgenen så vi slo følge fra Roncesvalles. Vi stoppet for å kjøpe med oss noe enkel mat i hånden til frokost i den første landsbyen vi kom til, Burguete (Auritz på baskisk), en typisk baskisk landsby med hvite hus og røde tak. Før Larrasoana går Caminoen gjennom flere små landsbyer, som Espinal, Viskarret (hvor jeg stoppet for lunsj), Linzoain og Zubiri. Underveis til Larrasoana hadde vi blitt tre pilegrimmer som gikk sammen, på veien møtte vi på Christoph (også fra Tyskland).

Burguete, den første landsbyen man kommer til etter Roncesvalles. Typiske hvite hus med røde tak som Baskerland er kjent for.

Vi lot oss undre over at omtrent hver av de små landsbyene vi gikk igjennom hadde hver sin merkverdige grønnmalte hall. Senere lærte vi oss at det var pelota-baner, et ballspill ikke ulikt squash (bare på en mye større bane). Vi lot oss også undre over den eldre damen som gikk ruten drassende på bagasjen sin på en tralle som ikke var utpreget brukbar til formålet.

Ruten gikk over to høydedrag, Alto de Mezquiriz (955moh) og Alto de Erro (810moh). Vandringen over Alto de Erro var den fineste, den startet med en stigning på en brolagt sti fra Linzoain. Over åsen gikk vi i skygge på en trivelig sti med utsikt ut over de rullende landskapet. Vi passerte en liten mobil kiosk som serverte forfriskninger til pilegrimmer, varme i det gode været. Ved kiosken sto det en liten eske market med 'free shop' på, i esken lå det diverse ting som tidligere pilegrimmer ikke har trengt og sikkert har lagt fra seg.

Pilegrimmer på vei opp fra Burguete.

Ytterpunktene på en sånn tur ble behørig poengtert med at vi passerte forbi et minnesmerke over en japansk pilegrim som hadde mistet livet på vandringen. Senere gikk vi forbi det som skulle bli et vedvarende minnesmerke underveis på Caminoen, et par gjenlagte sko som noen hadde skrevet Santiago på med en pil i riktig retning, en tom vinflaske lå plassert ved siden av.

Zubiri er for mange endepunktet for vandringen fra Roncesvalles. Man kommer til landsbyen over Puente de la Rabia, en gammel bro fra middelalderen, navnet på broen kommer fra en gammel myte om at hvis man fører et dyr tre ganger rundt den sentral buen på broen vil dyret bli kurert for rabies. Vi tok bare en liten titt på landsbyen før vi gikk videre.

Caminoen gikk innimellom gjennom tunneller laget av vegetasjonen.

Også for å komme til Larrasoana måtte vi krysse en bro fra middelalderen, Puente de Los Bandidos. I disse tider er det ingen røveraktivitet her, området er stille og fredfyllt. Selve Caminoen går ikke gjennom landsbyen, men fortsetter videre før man går over bandittenes bro.

På vei opp mot Alto de Mezquiriz etter Espinal. I bakgrunnen de grønne og rullende fjellene til Pyreneene.

Larrasoana var en hyggelig liten landsby. Når vi kom til det offisielle herberget, var det allerede flere pilegrimmer som satt utenfor og ventet på at det skulle åpne. Både Signe og Christel var allerede der når vi kom. Sekker og vandrere sto stablet opp langsmed veggene. Jeg kom i prat med flere andre Camino-gjengere. Herberget var todelt, jeg fikk ikke seng i hovedhuset, men i annekset som lå noe bortenfor. I annekset var det første som sto på planen å komme igang med det som skulle bli en rutine på turen, først ta meg en dusj og så vaske klærne og henge dem til tørk.

Linzoain nedenfor, på brolagt sti opp mot Alto de Erro.

Etter å ha tatt en liten titt på stedet gikk jeg til den lokale restauranten, Taberna Perutxena, der en stor gruppe med pilegrimmer hadde samlet seg utenfor. En får fort en følelse av å bli dratt inn i et slags fellesskap på Caminoen. Jeg stortrivdes på vandringen idag, men ettermiddagen i dette lille stedet var også veldig hyggelig.

Puente de los Bandidos, ved Larrasoana. Om kvelden satt vi nede på broen og nøt den klare stjernehimmelen.

Sammen med Christel, Torsten, Emma og Signe så spiste jeg middag på samme restaurant senere på kvelden, menu del peregrino til 7€. Jeg spiser pasta til forrett, biffgryte som hovedrett og rispudding til dessert. Vi får en ekstra karaffel med vin gratis, men jeg betaler så 4€ for en til. Mat og drikke er billig på Caminoen.

Utenfor herberget i Larrasoana, pilegrimmer venter på at det skal åpne slik at man får en seng for natten.

Etter middagen kjøpte vi med oss en flaske vin til og gikk og satte oss på broen, som krysser Rio Arga. Der satt vi og speidet opp mot stjernehimmelen mens vi hørte på musikk. Det føltes som om at jeg hadde abrupt fått ett nytt sett med venner inn i livet. Det var en fantastisk slutt på en utrolig fin dag.

Middag i Larrasoana, fra venstre Christel, Torsten, Emma og Signe.

<- RoncesvallesPamplona ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar