lørdag 1. oktober 2011

(Camino Frances) Dag 13: Ages - Burgos

Lengde: 23.9km (287.9km).
Høyde (start / slutt / høyeste): 968moh / 860moh / 1080moh.
Vær: Omtrent ikke en sky på himmelen.


Burgos. Smak litt på det navnet, det klinger litt av noe stort av det. Idag fulgte jeg i fotsporene av så mange pilegrimer før meg, til den gotiske hovedstaden i Spania. Burgos markerte også slutten på den andre delen av min Camino. Dagen derimot begynte med at jeg kom ned til restauranten som drev herberget, hvor det lå solsikkefrø strødd ut over hele gulvet. Årsaken visste jeg godt hva var, igår kveld hadde det nesten vært en lokal fest virket det som. Selv barna var ute og lekte, men vi pilegrimene måtte gå til sengs tidlig, ironien i alt.

Om morgenen etter å ha forlatt Atapuerca, på vei opp mot Cruz de Matagrande.

Å gå inn til byen var kjedelig, men før den kjedelige delen begynte var det en hyggelig vandring etter Atapuerca og fram til Orbaneja. Ut fra Ages gikk jeg i mørket og langs en vei, når lyset kom så jeg at pilegrimen som gikk foran meg hadde festet en stor tøyfrosk bak på sekken sin, underlig.

En brennende soloppgang over vindmøllene.

Solen kom i oppstigningen mot Cruz de Matagrande etter Atapuerca, ikke langt unna funnet av de tidligste levningene av mennesker som har levd i Europa. De var kannibaler. Det arkeologiske stedet er deklarert som verdensarv av Unesco. På det høyeste punktet på ruten, 1080moh, dannet solen en flammende omriss rundt korset. Ved siden av korset var det flere konsentriske ringer laget av stein. Bygningene til Burgos synlige der synet når.

Cruz de Matagrande.

En enslig grusvei strakk seg ned fra åsen, en annen gikk rundt, man kunne velge hvilken vei man ønsket å gå. Den som gikk rundt, gikk på en asfaltert vei, jeg gikk den enslige veien som fortsatte ned i et søkk i landskapet. Den ledet meg ned til lille Villaval, landsbyen virket som at den levde utenfor tiden. Kirketårnet i kirken hadde rast sammen, taket ville avhengig av været sørge for at kirken ble fylt av vann eller sollys. Det var et litt trist syn, kirker er jo ofte et samlingspunkt her.

Ned mot Villaval.

Så begynte den kjedelige innvandringen til byen, det føles greit å si at den starter når man krysser den flere felt store motorveien. Flyplassen, slitte arbeidsplasser og forsteder passeres, men så kommer man til indre delen av byen, gamlebyen og alt forandres. Man møtes av en gammel port og bymurer og så befinner man seg inne i historien.

Restene av kirken i Villaval, klokketårnet har omtrent rast helt sammen.

Det nye og moderne herberget (Casa del Cubo) var ikke åpnet når jeg kom, så sekken ble passert i rekken av sekker som hadde kommet før meg. Jeg gikk for å ta meg en øl sammen med noen andre pilegrimer. Mens vi satt med hver vår kalde cerveza kom det en prosesjon forbi, en lang rekke med folk kledd ut i middelalderkostymer, både til fots og på hest. Riddere og lekfolk. Angivelig var det en middelalder-festival i byen.

I Burgos, en gammel buegang.

Tilbake i køen utenfor herberget kom Torsten, vi hadde holdt kontakten og jeg visste at han hadde valgt å ta en hviledag her. Jeg var kjempe lykkelig for det, vi avtalte å møtes senere. Flere andre pilegrimer jeg har blitt kjent med ankommer også, som Bianca, som jeg møtte i Granon. Å overnatte på herberget koster bare 3 euro, og man deler ett avlukke og dusj med tre andre.

Catedral de Santa Maria i Burgos, ved siden av går det en middelalder-prosesjon.

Skal man gå videre neste dag, bør man ankomme Burgos tidlig. Byen (dvs den indre byen) er en arkitektonisk perle og et besøk til den imponerende katedralen, Catedral de Santa Maria XIII, som er bygget i en gotisk stil er obligatorisk. Ser vi bort fra den kjedelige forstaden er dette den fineste byen på Caminoen så langt.

Denne velkjente pilegrimen har hvilt seg utenfor katedralen i Burgos i mange år.

Etter min tur i byen møter jeg igjen Torsten som avtalt, han hadde tatt et rom på et lite gjestehus sammen med Alessandra og Martina (som regel får man bare være en natt om gangen på et pilgrimsherberge), to andre pilegrimer som jeg også møtte i Najera, men som jeg ikke hadde snakket så mye med da. Vi gikk opp til den gamle borgen ovenfor gamlebyen, i håp om at den fortsatt var åpen, men den var stengt for dagen. Turen ga likevel en fin utsikt over Burgos.

Utsikt over Burgos og katedralen om kvelden.

Om kvelden var det fullt liv i byen og vi var heldige som fikk tilrevet oss et bord på en livlig kafé på en av de mange plazaene. Og som før måtte jeg nå tilbake til herberget før dørene ble låst, det er visst en slags regel om at pilegrimer må legge seg tidlig.

Unntaksvis bare delvis hyggelig vandring, men i sentrum av Burgos ble alt det glemt. Imorgen starter den tredje delen av Caminoen og mesetaen danner en naturlig start på den.

Middag om kvelden i Burgos, Alessandra, Ajana og Torsten.

<- AgesHontanas ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar