mandag 3. oktober 2011

Ages in Ages (og andre anekdoter fra Caminoen)

Liten stund siden siste oppdatering fra Caminoen nå, men her er ihvertfall et lite livstegn fra vandreren. Jeg befinner meg nå i Boadilla Del Camino, 347km på vei.

Fra herberget i Granon. Det ble mye godt humør på kvelden når en annen pilgrim omtrent holdt konsert på pianoet i herberget.

Siden sist har jeg passert forbi Burgos, som er en storby med en imponerende gotisk kirke. Men det er egentlig de små landsbyene jeg har passert gjennom som jeg vil skrive om.

Fra skogene over Villafranca - Montes de Oca. Et veldig flott parti på Caminoen.

Sånne som Ages for eksempel, en liten søvnig landsby i Spania. Her bor det etter sigende bare 12 personer fast, sentralisering er også et stort problem i Spania. Det var likevel fullt liv på herberget når jeg var der, morgenen etter var gulvet fullt av skrell fra solsikke-frø.

Gammel bro i Ages. Det sies at for lenge siden ble en konge drept på denne broen.

En skulle ikke tro det var så mye å se på i en såpass liten landsby som Ages, men landsbyen inneholder en liten kirke, et lite kapell i utkanten av landsbyen og nok plasser til å få næring og drikke. De har og satt opp en slags labyrint (selv om det nok er å ta litt av) av trær i henhold til overforbruket i verden. Rett i enden av landsbyen er det en liten eldgammel bro (det rant ikke noe vann under broen nå), på den broen skal visstnok en gammel konge ha blitt myrdet, hvis mage skal befinne seg i den lille kirken. Snurrig. Landsbyen bærer preg av forfall, men innimellom er det enkelte nye hus også.

Jeg har passert gjennom Villalval, hvor kirken nesten var i ruiner og falt sammen. Trist, kirkene her er vel ofte for samlingspunkter å regne. I Granon derimot lå herberget i kirken (tørkerommet var i klokketårnet). Her hadde jeg en fantastisk aften med felles middag og piano konsert med en musiker som var på pilegrimsvandring.

Korset på Olmos de Atapuerca fanget i soloppgangen.

Soloppgang over Olmos De Atapuerca var en flott opplevelse, samme som den flotte skogen i åsene over Villafranca - Montes De Oca. Men alt har ikke vært like idyllisk. En del av ruten har gått ved siden av en motorvei, som er kjedelig. Og så har jeg blitt bitt av flått to ganger, ikke så flott det (men ingen fare).

Ruinene av kirken i Villalval.

Livet på caminoen er fantastisk og jeg har fortsatt langt igjen, og med det mange fine opplevelser foran meg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar