søndag 11. desember 2011

Sesongens første skitur og en lærer aldri

Så kom endelig vinteren til Oslo, og det var ikke til å skjule at spenningen var stor når det gjaldt skiforholdene i marka. Likevel, en forventer ikke gode skiforhold over natten. Men etter å ha vasset i snø i Lillomarka under en formørket måne lørdag så var det rimelig månelyst hva jeg skulle gjøre denne søndagen. Mange skiløpere hadde passert meg og jeg kunne kjenne det krible i føttene etter å spenne på meg skiene og suse avgårde.

Fra krysset i Kjagdalen. Litt sliten etter alle bakkene opp fra Sørkedalen.

Som åsted for sesongens første skitur valgte jeg å starte fra Pipenhus i Sørkedalen, hadde hørt om relativt gode forhold der. Så er det jo alltid fint å starte første tur med en real motbakke. Ordet var tydelig ute, for det var mange som spente på seg skiene der sporene starter. Ikke uten grunn, for forholdene var utrolig bra.

Skisporene øst for Heggelivannene sett fra skienes synsvinkel.

Foran meg lå motbakkene opp mot Oppkuven og ski hadde jeg ikke hatt på beina siden april. Et godt tegn på å ta det rolig i starten på den første turen, men neida, jeg lærer aldri. Å kjenne skiene under føttene og suse avgårde føltes så godt at jeg bare måtte gå på litt (ikke at jeg går så fort uansett). Så sto jeg da i krysset ved Kjagdalen og peste litt, fortsatt et stykke å gå.

Gode spor var kjørt opp og jeg lot skiene føre meg til der sporene vanligvis går ned på Heggelivann nedenfor Heggeliseter. Der stoppet jeg og speidet over vannet, snøfnugg seilte ned fra himmelen. Etter en kort pause hvor jeg foret meg selv med litt varm te og en sjokolademuffin, samt skiene med litt ny smøring, satte jeg kursen nedover igjen til Sørkedalen.

Heggeliseter. For tidlig til å gå over vannet ennå.

Og med det var sesongens første skitur unnagjort, måtte det bli mange av dem i løpet av sesongen. Alt er vel opp til Kong Vinter tenker jeg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar