tirsdag 28. august 2012

(GR20) Dag 1: Calenzana - Ortu di u Piobbu

Lengde: 12km, høyde start: 275moh, høyde slutt: 1570moh, høyeste punkt: 1570moh.

Det er grytidlig om morgenen en sen august dag i Calenzana. Viserne på uret gir fra seg et lite sukk før de signaliserer at klokken har blitt fire, utenfor teltet kan jeg allerede høre stemmer i mørket. Folket er allerede oppe og er nervøse for å komme seg avgårde. Det er jeg også, men det er alt for tidlig tenker jeg og trekker meg lengre ned i soveposen. På det tidspunktet jeg står opp har allerede flere lagt i vei.

Jeg er ikke den eneste fra Norge her. I Calenzana har jeg møtt på Laurits og Agnes, samt Odd og Gro, to par som også er her for å gå GR20. De skal imidlertid bare gå den nordlige delen, Odd og Gro har fra før av gjennomført den sørlige delen.

Tidlig om morgenen.
Folk gjør seg klar til å gå fra Gîte D'Etape i Calenzana.

Så er jeg ved starten av GR20, den smått ikoniske ruten som går over fjellene i Korsika fra nord til sør. Foran meg ligger 190km med fjell. Det er ikke til å skjule at jeg er spent der jeg legger på vei ut fra Calenzana i retning Conca. Men der vil jeg ikke være før om flere dager. Idag går turen til Refuge d'Ortu di u Piobbu, og det er oppover hele veien. I morgenlyset, solen er fortsatt skjult bak fjellene over meg, følger jeg de røde og hvite markørene oppover åssiden blant maquis, furuer og kastanjetrær. Jeg er endelig på vei, snart dukker Calvi (som skal følge meg på avstand lenge) opp i horisonten. Calenzana ligger nedenfor og ser opp på meg der jeg beveger meg mot fjellene, som for å si 'det er fortsatt ikke for sent å snu'.

Calenzana.
På vei opp mot Ortu di u Piobbu og min første dag på GR20.
Fint vær, vandring i skygge i starten av dagen.

Etter noen timer etter å ha rundet den taggete ryggen til Capu di u Ravalente og beveget meg opp gjennom skog og stein kommer jeg opp fra skyggen og til Bocca a u Saltu (1250moh) og, endelig, solen. For sent til å møte på fremmedlegionen, som hastet avgårde på sin sju dagers traversering av ruten, men ikke for sent til å kunne nyte den flotte utsikten uforstyrret av skyer. I horisonten farger sjøen og himmelen bakgrunnen blå. Opp fra landskapet strekker armene fra fjellene seg. Jeg møter igjen Laurits og Agnes, og tar meg en pause i det nydelige været, før vi slår følge omtrent resten av veien.

Opp mot Bocca a u Bassiguellu møter jeg på det første partiet som krever lett klatring (scrambling). Jeg lar kjettingene ligge, i pent vær er det ikke noe bruk for dem. Det er firfisler overalt. Solen varmer nå, men det er og skyer på vei innover landskapet, drivende og ruvende. Passerende under Crête du Fucu troner Monte Corona på den andre siden av dalen, emerald-farget. Refuge d'Ortu di u Piobbu ligger nedenfor, fra her jeg står kan jeg allerede se at det er mange som har kommet til hytta og slått opp teltene sine. Ikke annet å vente. Ruten var stengt mellom Calenzana og Haut Asco i tre dager før min ankomst grunnet skogbrannfare, og det sier seg selv at da blir det fort flere som starter samtidig. Noen trosset forbudet og gikk likevel.

På vei opp mot der stien runder Capu di u Ravalente.

Ved stiskillet mellom GR20 (Fra Li Monti) og Tra Mare e Monti. Ved å følge Tra Mare e Monti kan man følge en lavere liggende rute til Ortu di u Piobbu, via Bonifatu. Jeg legger kursen mot hytta via GR20 og den høyere liggende ruta.

Når jeg ankommer hytta har skyende drevet inn over fjellene, jeg finner en grei teltplass et stykke nedenfor hytta. Fra teltet kan jeg altså se opp på hytta med Monte Corona i bakgrunnen og skyene med sine grå pledd. Selv om jeg tok meg god tid, kom jeg forhåndsvis tidlig til refugen. Hytta er definitivt mer 'basic' enn det jeg er vant med fra her hjemme. Neste ikke noen sitteplasser inne, men det er en terrasse utenfor med sitteplasser og bord hvor man kan nyte utsikten nedover dalen mot Bonifatu og ryggen man kom over fra Calenzana.

Utsikt fra Bocca a u Saltu.
I bakgrunnen kan man se Calvi og sjøen.

Etter å ha gått opp til Monte Corona er det endelig på tide å nyte hva hytta har av fasiliteter. Først ut er å stå i kø for å få en dusj, og her snakker vi ikke om noe spa. For langs GR20 hører varme dusjer til sjeldenhetene, men det er dusj å få i det minste. Den er bare iskald. Og man kan høre folk puste tungt innefra. Da gjør det seg bedre å slappe av i solen med en kald Pietra, for øl har dem fraktet opp hit til hyttene.

Bocca a u Saltu.
Stien fortsatte videre langs ryggen inne i skogen før den går over ryggen og fortsetter videre mot Ortu di u Piobbu på den andre siden.
Monte Corona i bakgrunnen.

Middagen blir servert inne, nå er det bord og stoler på plass. Jeg blir plassert sammen med en gjeng franskmenn og fransktalende som jeg ikke er, forstår jeg ikke mye av hva som blir sagt. Men etterhvert så kommer det noen engelske gloser og jeg kan ta del i en samtale. Maten var god, korsikansk suppe til forrett, linser med figatellu (pølse) til hovedrett og en kraftig sjokoladekake til dessert.

Vandrere på vei mot Bocca a u Bassiguellu.
Enkelte partier krevde litt lett småklatring.

Mørket senker seg og når månen med sine undersåtter lyser ned på Ortu di u Piobbu har de fleste krypet inn i teltene sine og lagt seg. Jeg setter meg på klippene ved siden av teltet og nyter den klare stjernehimmelen, stille og fredsomt, det er tid for litt ettertanke på denne første dagen av GR20. På andre siden av dalen, fra der jeg kom fra, kan jeg se en ensom løper på vei tilbake mot Calenzana. I mørket kan jeg følge lyset fra hodelyktene bevege seg i takt med landskapet. Rett etter at lyset forsvinner over ryggen dukker det opp seks nye vandrere på vei. Sakte, men sikkert, beveger det seg seks små lys langs en kam jeg ikke kan se konturene av.

Stien bukter seg langs Crête de Fucu.
Monte Corona ruvende med sin grønne fjellside til høyre i bildet.
Refuge d'Ortu di u Piobbu ligger nedenfor toppen.

Refuge d'Ortu di u Piobbu.

Før jeg selv kryper inn i soveposen til min første natt på ruten, kan jeg se tilbake på en fin start på turen. Ruten opp til Ortu di u Piobbu er variert og byr på flotte utsiktspunkter, men den byr også på hyggelige partier gjennom skog. På langt nær så hardt som ventet. Stødig oppover, men ikke ulikt Norge. Turen opp til toppen av Monte Corona satte prikken over i'en for min første dag i fjellene på Korsika.

Solnedgang sett fra Refuge d'Ortu di u Piobbu.

<- IntroduksjonMonte Corona ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar