Terrenget er veldig steinete og kupert, men belønningen skal være en helt fantastisk natur og utsikt. Turen er klassifisert som hard ikke bare på grunn av dette, i tillegg til den harde stigningen så er det lite vann langs etappene og det kan være varmt i fjellet. Og man får føle det på kroppen allerede på første etappe, når man starter venter det en stigning på 1600 meter fordelt på 12km.
Kart over Korsika og GR20.
Enkelte deler krever noe klatring, på de mest utsatte stedene er det festet kjettinger for å sikre vandrerne. Som på den delen av GR20 som de fleste ser fram til med gru, spenning eller glede. Alt ettersom. Vi snakker om Cirque de la Solitude. Dette er en dyp kløft som når man står og ser utover den finner det vanskelig å tro at det går en sti der i det hele tatt. Her må fjellvandrene klatre ned 300m før man klatrer opp igjen den samme høyden på den andre siden av kløften.
GR20 består av to deler, en nordlig del som går fra Calenzana til Vizzavona og en sørlig del som går fra Vizzavona til Conca. Den nordligste delen er regnet for å være den mest krevende, men som da i tillegg byr på den mest spektakulære naturen. En god del velger å splitte opp turen og ta de to delene hver seg for på forskjellige tidspunkter.
Lac de Capitellu med Lac du Melo i bakgrunnen som man
passerer ovenfor når man går GR20.
Bilde tatt fra Geo.fr.
passerer ovenfor når man går GR20.
Bilde tatt fra Geo.fr.
Korsika er en fjelløy og har et stort antall fjelltopper på over 2000 moh. Det høyeste fjellet er Monte Cinto som er 2706m høyt. GR20 passerer denne toppen og det ligger da i kortene at jeg ønsker å bestige dette fjellet når jeg er der. Andre kjente topper som ligger langs ruten er Monte Corona (2144moh), Paglia Orba (2525moh) og Monte Ritondu (2622moh).
Man går fra hytte til hytte, siden det ikke er tillatt å slå opp telt fritt på Korsika som det er her i Norge. I tillegg til å kunne campe ved hyttene er det også mulig å overnatte inne på dem, men dette må bookes på forhånd. Regner igrunn med at hvis en hytte ikke er fullbooket så kan må få plass, men da gjelder en først-til-mølla prinsipp. Hyttene serverer mat og selger proviant (begrenset utvalg), og det er i tillegg mulig å lage sin egen mat. Ikke helt ulikt Turistforeningen med andre ord.
Mer om GR20 kan leses om her.
Det som går igjen når jeg leser om hva å pakke i sekken til en tur som dette er to ting, nok plass til vann og lett vekt. For en som er vant til å pakke litt mer for å kunne dekke forholdene i norske fjell, så ble dette en liten utfordring i seg selv. Ble en del veing av utstyr på vekten gitt.
For å gjøre det kort så gikk jeg til innkjøp av en del lettere turutstyr enn det jeg hadde. Gikk til det skritt og kjøpe Helsport Ringstind Superlight telt, med en vekt på 1kg. Veide bort min vanlige sovepose (1.8kg) til fordel for min lille lettvekter på 0.7kg. Blir det for kaldt om natten får jeg bare pakke meg inn i ekstra klær. Jakke, liggeunderlag, håndkle og annet led samme skjebne. Totalt slanket jeg meg med noe rundt 6kg (ikke iberegnet utstyr som jeg lar ligge igjen).
Forberedelse til langtur. En øvelse i kunsten å pakke lett, vil si at jeg klarte det sånn halvveis.
Men selvsagt, alt dette her blir jo gjort til latter og til skamme når jeg putter det som er den store stygge ulven i sekken. Nemlig kameraet mitt, som jo veier litt for mye. Men jeg skal si at noen av pakkelistene jeg har lest virker litt ekstreme, det frister ikke mye å sove i en bivy-bag.
Jeg har planlagt å bruke omtrent tre uker på turen. Årsaken til at jeg tenker å bruke lengre tid enn normalt (vel, enkelte dobbler etappene enkelte ganger og fullfører enda raskere enn vanlig), er at jeg ønsker å bestige nevnte topper når jeg først går forbi dem. Siden jeg da legger inn litt ekstra slit i beina, tar jeg og høyde for noen hviledager. Og viktigst av alt, jeg ønsker ikke å ha noe stress med å gjennomføre dette. Forøvrig så er den raskeste gjennomføringen av GR20 til nå er gjort av Kilian Jornet, han løp hele ruten på 32 timer og 54 minutter.
Utsikt fra Refuge de d'Ortu di u Piobbu.
Bilde tatt fra følgende sett på flickr av Martin Naroznik.
Bilde tatt fra følgende sett på flickr av Martin Naroznik.
Så får en se hva som skjer når jeg når Cirque de la Solitude.
Noen videoer fra GR20:
Corsica GR20 North: Memories of a trekker
Corsica GR20 South - Memories of a trekker 2: Return to the island
GR20 Corsica | June 2012 | 2 Friends 1 Goal | PARTy 1
Noen fortellinger fra GR20:
joannastravelblog.com
GR20, Corsica - June 2007
Hannah's GR20 Mountain Blog
Journal of a hike on the GR20: north
Journal of a hike on the GR20: south
Hiking: GR20 - Corsica, France
Hei,
SvarSlettkan man drikke vannet i terrenget der?
Hva er lettvekt-triksene dine og hvor mye veier pakningen til slutt?
God tur!
Hei!
SvarSlettNei, for det meste skal man visstnok være forsiktig med å drikke vannet i terrenget der. Enkelte bekker skal være greie å bruke som vannkilde, men disse pleier å tørke ut i løpet av året. På enkelte etapper finnes det vannkilder som er sikre å drikke fra. Man må belage seg på å bære det vannet som trengs for hver etappe (vann man får ved hyttene skal være sikre).
Først og fremst så gikk jeg til innkjøp av en del lettere utstyr enn det jeg hadde. Samt å tenke på å ikke bringe mer enn det som er hovedsaklig nødvendig. Jeg dropper blant annet å ta med gassbrenner eller stormkjøkken, siden det skal finnes på de enkelte hyttene (men mister da såklart muligheten til å koke opp noe varmt underveis). Valgte også gå bruke en 55 liters sekk, som er lettere.
Uten vann, mat og mitt tunge kamera veier pakningen rundt 8kg (med telt og alt). Men siden jeg må regne med å bære minst 2l vann, samt mat og kamera, regner jeg med å bære på rundt 12-13kg. Som sagt, kameraet bryter mye med lettvekts-tankegangen. Regner også med å ha lært noe mer etter å ha gjennomført denne turen og.