torsdag 6. september 2012

(GR20) Dag 5: Monte Cinto

Lengde: 12km, høyde start: 1422moh, høyde slutt: 1422moh, høyeste punkt: 2706moh.

Det bøttet ned om natten, igjen.

Det gjør det ikke om morgenen. Nesten ingen skyer på himmelen ovenfor Haut Asco, bare langt nede i dalen kan jeg se noen. Det kribler i beina, ventetiden er over og jeg kan fortsette å gå. Det vil si, jeg må bare bestige et fjell først. Monte Cinto er det høyeste fjellet på Korsika og ruger 2706 meter over havet. De 2706 meterne og Cirque de la Solitude har stått som en buffer mellom meg og resten av GR20 for noen dager nå.

Dalen opp langs Ruisseau de Tighjettu. Ingen tronende skyer over dalen. Bare en grønn og frodig dal som går over til bar stein der fjellene bryter seg opp av vegetasjonen.

Dalen opp langs Ruisseau de Tighjettu fortoner seg ganske så annerledes nå som det tunge skydekket har forsvunnet. Selv lyden av vannet som renner gjennom elven virker mer avslappet. Ved broen over elven kan jeg nå tydelig se de tronende spirene over meg, mektige. Jeg passerer en stor gjeng med tyskere på vei oppover, jeg møtte forøvrig den samme gjengen når jeg var på Refuge de Sega.

Utsikt tilbake nedover mot Asco-dalen.

Ruten opp bukter seg bratt oppover mellom La Tour Penchee, som henger lenende over passet, og Capu Borba. Jeg kan jeg se i direkte linje opp mot Monte Cinto. Haut Asco langt bak har gått i skjul bak et spir av stein. I likhet med solen, det er skyggefullt her i starten av dagen. Enkelte partier krever småklatring over stein og fjell. Jeg ser tilbake på gårsdagens ambisiøse plan og er glad jeg snudde.

En gruppe vandrere på vei opp mot Monte Cinto nedenfor Capu Borba. Jeg klatret senere opp på det lille spiret bak gruppen.

Jeg passerer Lac d'Argentu før stien nå retter seg opp enda noen grader og går opp mot ryggen nedenfor toppen over ur og store steiner. På veien opp dit tar jeg igjen paret som også ville prøve seg på Monte Cinto igår, de har som meg bedre lykke denne dagen. Oppe på ryggen er det en fantastisk utsikt. Jeg kan se bort på toppen, som ligger et stykke borte, men jeg kan og se været i sør som har vært holdt skjult for meg hittil. Det vil si, jeg kan ikke se noen ting. Sør for Monte Cinto er det et stort skylag som skjuler all utsikt.

Utsikt tilbake mot den lille dalen jeg har klatret opp fra på vei mot Monte Cinto.

Istedet for å følge ryggen bort til Cinto går nå stien nedover på sørsiden. Og det er en litt krunglete sti mellom store steiner som må forseres, inne i skylaget. Så går det oppover igjen og jeg stikker hodet opp av skyen. Der troner toppen av Monte Cinto og etter en kort tid så står jeg på toppen av Korsika. Utsikten nordover er formidabel, utsikten sørover er helt hvit. Likevel, innimellom får jeg små glimt av hva som skjuler seg bak den hvite horisonten. Jeg kan se Calacuccia, som er en kunstig innsjø, dukke fram fra sløret.

På toppen av Monte Cinto, 2706moh.

En fugl med utsikt. Utsikt nordover fra Monte Cinto.

Nordover kan jeg peke ut der hvor stien snor seg over fjellene og passene fram til Haut Asco. Mektige fjell i distansen. Og Calvi. Likevel, jeg var mest interessert i se sørover og kunne speide mot der jeg vil bevege meg senere på GR20. Mot Paglia Orba ikke minst.

Utsikt fra Monte Cinto.

Det har samlet seg en liten gjeng på toppen nå, og mens jeg nyter lunsjen min verserer det flere språk rundt steinene. En ravneflokk lander ved siden av og jakter på smuler. Solen, som ikke er skjult bak skyene i sør, varmer. Langt nedenfor ligger det lille vannet, Lac d'Argentu, som et øye og ser opp på meg. Jeg blir på toppen i godt over en time. Enkelte skyer trekker inn over fjellene nord for meg.

Utsikt tilbake mot Haut Asco, fjellene bak som jeg har traversert over og dalen med det lille vannet Lac d'Argentu nedenfor toppen.

På vei ned igjen møter jeg gruppen med tyskere ikke langt unna toppen. I retning Cirque de la Solitude stikker skydottene seg opp mellom de høye spirene. Jeg legger turen bortom Lac d'Argentu på vei ned igjen. Vannet er klart og grønt. Badebuksen ligger igjen på Haut Asco.

Lac d'Argentu.

Nedenfor Capu Borba stikker det opp et lite spir på den andre siden fra den tronende La Tour Penchee, som jeg klatrer opp på. Fra spiret ser man mer rett ned på ting nedenfor. Mer skyer over Monte Cinto i bakgrunnen nå, ettermiddagsskyene har meldt sin ankomst.

Utsikt opp mot Monte Cinto på vei ned igjen. La Tour Penchee tronende til høyre i bildet. Ruten fulgte kanten til venstre i bildet oppover.

Tilbake på Haut Asco ser jeg meg nødt til å feire med en kald øl på terrassen. Her nedefra er toppen nå tidvis dekket av skyer. Det er færre folk her nå, mesteparten som har ligget å ventet på bedre vær har benyttet anledningen til å forsere Cirque de la Solitude og fortsette på GR20. Den venter meg i morgen, jeg gleder meg. En flott dag som ble tronet på toppen av Korsika.

<- Haut AscoU Vallone ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar