lørdag 1. desember 2012

Kjentmannsmerket: Store Sandungen, vest for den nye omløpskanalen / elveløpet

Det er helgen kulden skulle komme bitende, og det kjennes. Snøen knitrer under skoene. Med andre ord så har det kommet snø i marka nå, men ikke nok for gode skispor ennå. Likevel, det var en del som steg av på Movatn stasjon ladet med ski.

Nyvinter langs veien opp fra Hakadal mot Elvannet og Langvannet.

Etter novembers dystre åsyn med regn og mørke er det godt å komme ut og se snøen gjøre dagen litt lysere, i den korte tiden jeg har før mørket vil senke seg. Setter ut fra Hakadal stasjon lovlig seint idag, ruten følger veien opp mot Langvannet og Elvannet. Helt snøkledt er ikke skogen, så det er å gå i et svart-hvitt landskap med overvekt av svart fortsatt.

Isen brer seg sakte utover Langvann.

På Langvann brer isen seg utover, men har foreløpig ikke overvunnet hele vannet. Hundene på gården bryter stillheten når jeg passerer Trehørningen, til da har den største lyden vært mine egne føtter som går på snøen. Tonene i lyset faller sakte nå. Fortsatt en stund til man kan gå på ski over Trehørningen.

Trehørningen. Mang en gang har man glidd over dette vannet på ski, nok en stund til før man kan gjøre det igjen.

Ved skillet mellom Søndre og Nordre Måsjøen har det blitt mørkt. Stille. Helt til en enslig syklist bryter både stillheten og mørket idet han passerer forbi meg. Sakte forsvinner lyset i mørket, lyskjeglen gjenspeiles i snøen på trærne, for så å bli borte. I bakkene ovenfor Haklokalven kan jeg se Tryvannstårnet lyse opp i horisonten, fra toppen av tårnet ved siden av blinker det en ledestjerne.

Det lyser varmt fra vinduene i husene ved Hakloa, ute er det kjølig. Trasker gjennom snø for å finne posten ved siden av den nye omløpskanalen ved nye Sandungsdammen. Hodelykten kaster små refleksjoner mot det mørke vannet. Så blir det første klippet i det nye kjentmannsheftet registrert, gjennomført i stummende mørke.

En syklist i mørket. Stillheten og mørket brytes av lyden av dekk mot snø og lyset fra hodelykt mot snø.

Vandrer videre ledet av det lille lyset fra hodet langs Hakloa. Inne på Kikutstua kan jeg skimte folk i peisstua. Jeg innlosjerer meg for en time i selvbetjeningsbua. Pakker opp te, boller og yoghurt fra sekken. Og unner meg en kake fra selvbetjeningen. Det suser lett i vinden når jeg forlater Kikut og setter ut i mørket igjen.

Store Sandungsdammen, vest for den nye omløpskanalen / elveløpet (her sett fra øst).

Mørkt over Bjørnsjøen og heiene mot Bjørnholt, men der lyser det ifra vinduene. Tryvannstårnet lyser nærmere når jeg vandrer langs Skjærsjøen. Ved lysløypa ned fra Ullevålseter er det for første gang på lenge folk å se igjen. Når jeg ankommer Sognsvann stasjon har jeg vært ute i over 8 timer, jeg stiger inn i varmen hjemme litt over kl 23 på kvelden.

Langs lysløypen ved siden av Store Åklungen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar