søndag 13. januar 2013

Winter wonderland i Nordmarka

Mens tusser og troll lister seg usett gjennom skogen i snøen, og Kong Vinter er på en snarvisitt tilbake i gamle trakter, glir jeg over snøen innover et winter wonderland. Kulda biter i kinnene, pusten danner en lett frostrøyk.

Østre Fyllingen. Flott sol over vannet. (Lørdag)

Lørdag, Oslo strekker seg utover nedenfor Frognerseteren, opp av kuldesløret som dekker byen. Over Glåmene bryter sollyset gjennom tretoppene. Solen stryker over Vestre Fyllingen. Ved Sandungen er det helt stille, ikke en annen skiløper å se på vannet.

Først over markas indrefilet møter jeg andre skiløpere etter at jeg forlot Østre Fyllingen og sporene mot Kikutstua. Ned fra Sandbekkmana er det smalt og hardt, legger igjen skismøringen i sporene ned derfra.

Solen skinner gjennom trærne på en liten holme på Sandungen. (Lørdag)

Kulden griper tak i kinnene ved Katnosa og holder meg igjen. Slipper unna kuldens kalde gripetak innenfor Sandvikshytta varme vegger, vafflene smaker like godt som før. Tjuven har tatt dalen, så over Daltjuvmana går ferden. Iskrystaller dekker grenene på trærne.

Mannetjern. Spor over vannet. Kjentmannspost på den andre siden. (Lørdag)

Anderstjernene har mistet sine skispor, nå går ferden gjennom en berg- og dalbane over til Stormyra istedet. Bøss farger snøen nesten svart. På Trehørningens tre hjørner pilkes det gjennom hull i isen. Barnelatter lyder over isen.

Snøkrystalltre. (Lørdag)

En kjentmannspost passeres urørt for denne gang. Over Helgerens store flate er solen i ferd med å forsvinne over trærne i sør. Kvitebjørn Kong Valemon uler i det fjerne. Såvidt det er plass til et spor langs Myrtjerns eventyrbredder.

Over Gåslungen kommer det noen dype drønn fra isen. På Øyungen er sporene visket ut. Ved Skar kan jeg vandre rett av skiene og inn på bussen. På bussen nedover forlater dagen Nordmarka, som jeg.

Myrtjern. Langs en koselig og hyggelig trasé ned mot Gåslungen. (Lørdag)

Søndag er det en sen retur til Skar. Gårsdagens eventyrvær fortsetter, kulden enda mer bitende. Tilbake over mine egne spor fra igår. Så i en bue mot Helgeren og tilbake i retning Rottungen over Rådalshøgda.

Bjørnholt sine kanelboller er fortsatt et mål i seg selv. Bjørnsjøen vies bare et glimt med øyet før skiene farer på oppdagelsesferd i retning Sulutjern. Ingen spor av appelsiner over mot Kobberhaugshytta.

Små feer iaktar meg gjennom snøkrystaller ned mot Lørenseter. Det er hardt og skarpt ned bakkene, og bratt. Må holde konsentransjonen oppe. Snurrer rundt igjen og går i retning Rundmyr, før Skjennungen ligger til venstre for meg.

Frønsvollmyrene. Tryvannshøgda opplyst av solen. (Søndag)

Over Frønsvollmyrene brenner himmelen bak kringkastingsspiret på Tryvann. Det går fort nedover mot Skådalen. Solnedgang over Holmenkollen, Vettakollen farges rød. Ved Skådalen stasjon er ferden gjennom Nordmarkas magiske vinterland over for denne gang.

En fantastisk skihelg i marka, med et helt nydelig vær. Litt mindre snø enn det burde være, så sporene var hardpakka og skarpe.

Ned mot Skådalen, solnedgang over Holmenkollen. (Søndag)

(På vei ned mot Lørenseter fra Kobberhaugshytta passerte jeg en person som hadde skadet seg på vei ned en bratt bakke og ble hentet med snøscooter og ambulanse. Det er hardt og skarpt føre og bratte nedkjøringer kan være vanskelige, kjør forsiktig i de bratteste bakkene. Jeg håper alt gikk bra med personen som ble skadet.)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar