I Tromsø ligger Norges eldste kommunale kino, nemlig Verdensteateret. Bygget i 1916 og opprinnelig for stumfilm. Under filmfestivalen brukes salen til å vise mye mer enn bare stumfilm. I foajéen er det en hyggelig café/bar, hvor det ofte er trengsel om plassene. Aldri en filmfestival uten at jeg skal se minst en film her.
Det begynner nå å dukke opp zombie-filmer fra flere land enn bare USA og England, det har kommet både zombie-invasjoner på Kuba og i Afrika (neida, har ikke glemt Død Snø). Nå har også zombiene tatt seg inn bak det tidligere jernteppet og til Russland i Winter Of The Dead, Meteletsa av Nikolai Pigarev. Det er nok blod og gørr her til å gjøre dem som bare ønsker det til lags, men for oss som ønsker litt mer så faller denne igjennom. Det hele blir litt for amatørmessig og lavbudsjett. Forøvrig fint med snø som aldri setter spor på bakken.
Chapiteau-Show.
Et mystisk sirkustelt danner fokus for denne festivalens maratonfilm, Chapiteau Show av Sergei Loban. Tre og en halv time med absurd film, men som ikke føles som tre og en halv time i det hele tatt. For dette er et overflødighetshorn av idéer satt sammen til fire deler med navn Kjærlighet, Vennskap, Respekt og Samarbeid. Hver del er en separat historie, men personene går igjen i alle delene (joda, man kaller det vel for en flettverksfilm eller på godt norsk web of life film). Til tider utrolig morsom.
Sofia And The Stubborn av Andrés Burgos endte jeg opp med å se bare i mangel av andre alternativer. Og godt var det, for dette var en morsom og varm film fra Colombia. Sofia lever et rolig liv i Andesfjellene sammen med sin mann Alfred, men drømmer hele tiden om å få se havet. Noe som aldri skjer, da Alfred alltid kommer opp med nye unnskyldninger for ikke å dra. Så bestemmer Sofia for å reise selv, hjemme alene går Alfred ut av sitt gode skinn (som bringer et sett med fornøyelige scener).
Sofia And The Stubborn.
Jeg forlot Verdensteateret for siste gang på denne festivalen etter å ha sett Fly With The Crane av Li Ruijun. Fin, men noe kjedelig om 73 år gamle Ma som ønsker å bli gravlagt i jorden og ikke kremeres som det kinesiske samfunnet nå ønsker.
Fly With The Crane.
De andre:
En rekker ikke å se alle filmene som blir vist på filmfestivalen, så innimellom er det noen filmer som slipper unna radaren eller som man bare ikke får klemt inn. Men likevel skulle sett. The Dandelions av Carine Tardieu var en film jeg gjerne skulle fått med meg. Selv om jeg skulle likt å se Pulgasari av Chon Gon Jo og Shin Sang-ok, er det nok historien bak filmen som er den mest interesante. For Nord-Koreas tidligere diktator Kim Jong-il (da ennå ikke overtatt makten etter faren) var en ivrig filmentusiast. Han kidnappet en sørkoreansk filmskaper (Shin Sang-ok) og tvang han til å lage filmer for han, deriblant Pulgasari (en nordkoreansk monsterfilm). How To Make Money Selling Drugs av Matthew Cooke var en snakkis på festivalen, og en film jeg skulle ha sett. Jeg kunne og tenkt meg å fått med meg Skateistan, om skating i Afghanistan.
Prisvinnerne:
Auroraprisen gikk til Lore av Cate Shortland.
Publikumsprisen gikk til No av Pablo Larrain.
FICC-prisen / Don Quixote-prisen gikk til In The House av Francois Ozon.
Fipresciprisen gikk til Camille Rewinds av Noémie Lvovsky.
Den Norske Fredsfilmprisen gikk til Wadjda av Haifaa Al Mansour.
Tromsøpalmen gikk til There Will Be Some Who Will Not Fear Even That Void av Saeed Taji Farouky.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar