tirsdag 20. august 2013

(GR10) Dag 22: Adervielle - Oo

Lengde: 21.2km (455.7km), tid brukt: 7:50 (170:38).
Høydemetere (opp / ned): 1567m (24692m) / 1011m (23457m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 948moh / 1504moh / 2131moh.
Vær: Sol.


Etter et hyggelig opphold på gîte'n i Adervielle er det omtrent 3-4 kilometer til Loudenvielle og GR10. Ute har man glemt gårsdagens tristesse. Det er klarvær og dagens vandring går til en av de plassene som opprinnelig gjorde at jeg valgte å gå ruten, nemlig Lac d'Oo. Jeg er spent på å få oppleve vannet som ligger som senket ned blant bratte fjellsider.

Paraglidere på vei inn for landing ved en slette ved siden av Lac de Génos Loudenvielle, en mulig årsak til hvorfor det var så mange i landsbyen. Flotte forhold for paragliding i området virker det som.

I Loudenvielle vinker jeg inn til de hyggelige damene på turistkontoret når jeg atter en gang passerer forbi. På vei til landsbyen var det ikke få paraglidere som fløy over landskapet og gikk inn for landing på en slette ved siden av Lac de Génos Loudenvielle. Nok en gang setter jeg på vei oppover, denne gang for godt.

Oppe ved Germ (1339moh) blir det klart at jeg nok hadde fått ordnet meg mat der, men det er glemt nå. Etter Germ forlater vi sivilasjonen for en stund og begir oss innover i og oppover fjellet. Couret de Latuhe kan nå ses tydelig på den andre siden av dalen, med en samling av paraglider-skjermer flokkende på en av toppene bak. Ruten går så høyt oppe i Aube-dalen grønne velde.

Utsikt opp mot Pas de Couret d'Esquierry, vandring gjennom en grønn dal.

Cabane d'Ourtiga.

Ved Cabane d'Ourtiga (1600moh) er det en stor gruppe med vandrere på en dagstur opp til hytta, som er ganske så koselig inne. Jeg kan se opp mot Pas de Couret d'Esquierry, et bratt og frodig pass 500 meter høyere oppe. På veien opp blir utsikten tilbake bedre og bedre jo høyere opp jeg kommer.

Så blir merkingen noe diffus, og noe sier meg at jeg er på feil vei. Nede fra dalen er det mye hoing som roer seg når jeg går videre i korrekt retning. På veien ser jeg nærmere på landskapet jeg gikk meg vill i på gårsdagens vandring. Sett her ifra er det nesten vanskelig å forstå at det er mulig å gå seg vill der. Gårsdagen hadde nok vært en fin tur den og i godvær.

Utsikt tilbake fra klatringen opp mot Pas de Couret d'Esquierry, Couret de Latuhe i horisonten.

På toppen av Pas de Couret d'Esquierry (2131moh) er det tid for en pause. En familie slapper av i solen mens de tørker teltet sitt. På vei ned iakttar et murmeldyr oss nysgjerrig, for ikke å glemme alle kuene. Og det er bratt ned mot Astau-dalen. Men det er ikke brattheten som tar pusten fra meg, men synet av alle bilene på parkeringsplassen ved Auberge d'Astau. Jeg ser for meg et folkehav oppe ved Lac d'Oo.

Pas de Couret d'Esquierry.

Nede ved herberget (1139moh) tar jeg meg en pause sammen med alle dagsturistene. Pannekaker er alltid en sikker vinner. Heldigvis går jeg imot strømmen og folkehavet på vei oppover. Oppe ved vannet er det et flott skue som venter meg, Lac d'Oo (1504moh) med Cascade d'Oo i bakgrunnen. Fossen er kjent siden Viktoria-tiden.

Lac d'Oo med Cascade d'Oo i enden av vannet.

Det blir en hyggelig kveld på Refuge du Lac d'Oo, som er hyggeligere på innsiden enn på utsiden. Spiser middag med familien jeg passerte på toppen av Pas de Couret d'Esquierry, som er en polsk familie som går deler av GR10. I tillegg til Evelyne som dukket opp i starten av middagen. Hun hadde gått feil på samme sted som meg, men i motsetning til meg fortsatt videre i den retningen og kommet helt ut av kurs. Det skulle visstnok være ganske typisk for henne. Evelyne hadde også startet fra Hendaye, men hadde tatt noen snarveier underveis. Om kvelden sitter jeg og Evelyne og leser i lysene fra hver vår hodelykt i mørket på sovesalen. På andre siden av Lac d'Oo renner vannet uavlatelig ned fra fossen.

<- AdervielleBagneres de Luchon ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar