Høydemetere (opp / ned): 976m (2917m) / 946m (2767m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 120moh / 150moh / 926moh.
Vær: Tåke om morgenen, sol og vind utover dagen, varmt.
Tåke har dekket Ainhoa i løpet av natten, men om morgenen har sløret lettet noe. Røde stråler fra solen bryter igjennom skyene når Didier, Marie-Agnes og jeg står klar for avmarsj tidlig på dagen. Dominique sover fortsatt i teltet sitt når vi går, så vi får ikke sagt farvel til han. Han har planer om å gå til Espelette idag, som skal være en hyggelig landsby som er kjent for sitt eget krydder (pimente d'Espelette).
Morgentåke og soloppgang i Ainhoa.
Skyene krydrer opp vår stigning opp fra Ainhoa mot Chapelle de l'Aubépine. Alle korsene på hver sin side av veien opp kulminerer i de tre korsene ved siden av kapellet, nedenfor driver skyene forbi landskapet. Etter en nydelig vandring med flott utsikt rundt Ereby (583moh) med landskapet nedenfor dekket av et hvitt skylag kommer jeg til Col des Trois Croix (510moh), hvor det slett ikke er noen kors. Sol og klar himmel ovenfor skyene som bølger innover mot fjellene, men det blåser friskt.
Kors ved Chapelle de l'Aubépine. Skyer driver forbi i landskapet nedenfor.
Tre syklister passer meg på stien opp mot Col Zuccuta (566moh), herfra går ruten i en loop ned mot Spania før den går opp igjen mot Col de Méhatché. Ved Ferme Esteben (580moh) serverer de en aldeles nydelig omelett med godt saltet skinke. Etter å ha krysset veien inn til Spania klatrer ruten først opp en sti langs åsen før den slår seg ned på en humpete vei opp til Col de Méhatché (716moh). En flokk med hester gjør det litt ufremkommelig med bil på toppen av passet.
Nord for Ereby dekker et skylag de sørlige delene av Frankrike og bølger innover mot fjellet.
La Rhune er fortsatt godt synlig i horisonten, men har nå flyttet seg vestover for meg. I ett av mine anfall legger jeg kursen videre opp veien til toppen av Artzamendi (926moh), utenfor ruten. Utsikten er flott, og det er så godt som folketomt på toppen. Mot øst avtegner det seg flere og flere fjell mot horisonten, men fokuset mitt er mest festet på Iparla-ryggen som jeg vil krysse over imorgen.
Utsikt fra Artzamendi.
Etter å ha gått ned til Col de Méhatché igjen og fortsatt et stykke videre på GR10 passerer jeg en annen vandrer liggende rett ut på bakken, men måten han ligger på tilsier at det ikke har skjedd noe galt. Ned mot Bastan-elven går ruten stupbratt ned en ravine, men stien er forholdsvis god å gå på (forsiktighet bør likevel utøves). Varmen som nå har ankommet byr på mer problemer. Ved elven fortjener føttene et bad.
Før siste strekning til Bidarray kommer jeg i prat med vandreren som lå rett ut. Sacha går også GR10 og har som meg og tenkt seg hele veien til Banyuls sur Mer, om enn med en noe hardere reiseplan enn det jeg har lagt opp til. Jeg får senere høre at han ankom Banyuls etter å ha brukt bare 37 dager på hele ruten.
Bratt nedstigning ned mot Bastan-elven og Bidarray.
Jeg ankommer Bidarray tom for vann i varmen etter å ha gått feil helt mot slutten. En haug med ungdommer ser ut til å ha lagt beslag på nesten alle plassene i landsbyen, men Emilio som har ordnet seg plass i annekset til Gîte Aire Zabal får ordnet en plass til meg og. Det er bare varmt vann i springen, så jeg må løpe til en av barene i landsbyen for å få slukket tørsten. Varmen bikker 40 grader igjen.
Ungdommer som spiller peloton i Bidarray.
Middag inntas i restauranten til det ene hotellet i landsbyen. Didier og Marie-Agnes hadde sett seg nødt til å ordne med skyss fra Col de Méhatché da både varmen og klatringen hadde tært på kreftene, de er nå og installert i gîte'n. En super dag på GR10 med nydelig utsikt og flott sti. Imorgen er det meldt dårligere vær, tordenvær.
<- AinhoaSt Etienne de Baïgorry ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar