fredag 23. august 2013

(GR10) Dag 25: Bagneres de Luchon - Fos

Lengde: 26.8km (501.0km), tid brukt: 9:37 (189:41).
Høydemetere (opp / ned): 1568m (27263m) / 1674m (26988m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 650moh / 544moh / 2193moh.
Vær: Sol, overskyet på ettermiddagen.


Dagens etappe har blitt premiert som den hardeste etappen på ruten i min Cicerone guidebok. Jeg er spent på å se om det stemmer så jeg er tidlig avgårde. En hviledag gjør det med meg, da er jeg ivrig etter å komme igang igjen. Det er mørkt ute når jeg begir meg gjennom Bagneres de Luchon.

Ovenfor Artigue med utsikt tilbake over dalen mot Superbagneres.

I morgentimene passerer jeg forbi småflyplassen utenfor byen, behørig poengtert ved et 'fare for fly over ruten'-skilt. Ved siden av renner det en elv hvor fiskere er tidlig på'n for å fange storfangsten. Så letter jeg opp gjennom skogen, men mye saktere enn et fly. Oppe ved Artigue (1230moh) har jeg flere ganger kunne se ned mot Bagneres de Luchon gjennom vinduer mellom trærne. Nedenfor den litt slitte gîte'n på stedet er det en vannkilde som jeg fyller på vann fra.

Cabane de Saunères. Bagneres de Luchon nedenfor, Superbagneres ovenfor, og i horisonten spanske fjell.

Etter Artigue åpner landskapet seg mer opp, enger og jorder rundt ruten med utsikt til fjellene på den andre siden av dalen. Det er passe bratt oppover, men det er ikke noe mer bratt enn det har vært tidligere på ruten. Jeg ankommer Cabane de Saunères (1660moh) hvor jeg finner Tarnowski-familien sittende utenfor. Leszek advarer meg mot å drikke vannet fra kilden nede ved Artigue, så jeg må sterilisere det vannet jeg fylte opp camelbak'en med.

Utsikten fra hytta er flott, spanske fjelltopper strekker seg opp mot himmelen i horisonten. Nedenfor ligger Bagneres de Luchon i sin helhet og jeg kan se hvor jeg og Evelyne gikk over fra Lac d'Oo for to dager siden. Ikke like stor standard på utsikten inne som det er utenfor. Det er forøvrig morsomt å være på et sted som man kjenner seg igjen i fra et bilde i guidebooken.

Grensestein 400 mellom Frankrike og Spania. Mellom Bagneres og Fos går GR10 et stykke på grensen mellom de to landene.

Etter å ha gått videre oppover mot Col de Peyrahitta (1947moh) avviker ruten fra det som er beskrevet, jeg kan uansett ikke huske å ha gått forbi et stikryss med merking. Istedet for å gå nedover ryggen mot Étang du Dessus følger merkingen det som er beskrevet som en alternativ rute over Col des Taons de Bacanère. Her går ruten omtrent rett på grensen mellom Frankrike og Spania. Det ene øyeblikket i Frankrike, det andre øyeblikket i Spania. Grensesteinene markerer veien. Noe sier meg at dette er en finere tur enn det som er beskrevet i boken. Fin utsikt ved det høyeste punktet på dagens rute, Pic de Bacanère (2193moh).

Jeg spiser lunsj i Spania, ved Ètang de Cigaleres. En slange snor seg vek fra meg når jeg krysser gresset på vei bort til vannet.

Utsikt tilbake i retningen man har kommet fra på Pic de Bacanère.

Flott tur oppover, nå går det nedover. Ved Étang de St-Bèat skjærer varselsskrikene fra murmeldyrene gjennom luften, det er omtrent ikke noe vann igjen i vannet. Det er stort sett litt tung vandring gjennom skog på veien ned mot Fos, med enkelte lyspunkt i skogen som ved Cabane d'Artigue og Cabane d'Arteguessans. Sistnevnte forøvrig ganske så trivelig inne, til tross for noen veldig slitte
madrasser. Den slimete brosteins-passasjoen som boken advarte mot viste seg å ikke by på noen problemer, ihvertfall ikke i dag.

Innsyn i Cabane d'Arteguessans, en hyggelig cabane i skogene ovenfor Fos.

Det gikk rykter om at også Fos var hardt rammet av den tidligere flommen, men sannheten var at det var St-Bèat lengre nede som var rammet. Fos slapp unna de største ødeleggelsene. Ingen på gîte'n når jeg ankommer. Jeg tusler bort til baren på hotellet som stenger dørene rett før jeg er på vei inn. Det viser seg så at det er en åpen butikk i Fos likevel, om man kan kalle den en butikk. Det er en knøttliten landhandel på stedet, med et veldig begrenset antall varer. Kjøper meg noe frukt og noe å drikke som jeg inntar mens jeg venter utenfor gîte'n.

Fos. Hotellet, baren og restauranten i bygningen til venstre.

Den Polske familien har tatt inn på hotellet og jeg spiser middag sammen med dem i restauranten. En fin dag over fra Bagneres de Luchon, som var lang og hard, men ikke så hard som kanskje ventet. Imorgen begir jeg meg definitivt inn i Ariege'n.

<- Bagneres de LuchonAraing ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar