fredag 2. august 2013

(GR10) Dag 4: Bidarray - St Etienne de Baïgorry

Lengde: 15.7km (78.0km), tid brukt: 7:15 (33:49).
Høydemetere (opp / ned): 1260m (4177m) / 1248m (4015m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 150moh / 162moh / 1044moh.
Vær: Tåke og dystert om morgenen, sol om ettermiddagen, regn om kvelden.


En helt fantastisk dag i Pyreneene, men det var ingenting som skulle tyde på det i morgentimene. Når jeg våkner ligger det et mørkt skylag over landskapet og ikke minst så dekker det Iparla-ryggen. Didier og Marie-Agnes har bestemt seg for å droppe dagens etappe og heller hente bilen sin og kjøre til St Etienne de Baïgorry, dagens etappe er regnet som ganske hard og Marie-Agnes har slitt med ryggen. Emilio er allerede langt avgårde når jeg setter avgårde under det mørke teppet som skyene danner.

Utsikt ned mot Bidarray under en mørk og dyster himmel på vei opp den bratte stigningen mot Iparla-ryggen.

Jeg går fort opp den bratte stigningen fra Bidarray og opp mot Iparla-ryggen, pakket inn i det dystre været. Konturer av steiner og trær dukker opp og forsvinner igjen mens jeg går, jeg ser for meg at jeg må gå åtte timer i en endeløs tåke. Det er null utsikt til noen av kantene. Jeg fortsetter ferden oppover mot ryggen, litt resignert over at jeg går glipp av en flott utsikt, før jeg med ett befinner meg over skyene. Mer feil kunne man ikke ta.

Rundt meg ligger hele landskapet dekket av skyer, foran meg strekker Iparla-ryggen seg opp av skylaget og i øst troner de høyere fjellene i Pyreneene også opp av skyene. En får en følelse av å vandre på skyene, det er helt ubeskrivelig vakkert. I vest er også La Rhune en sikker havn blant skybølgene. Stien følger kanten på ryggen framover, lengre framme kan jeg se Emilio. På den ene siden stuper fjellsidene rett ned i skyhavet, på den andre siden stiger den grønnkledte ryggen jeg går på gradvis opp av skyene.

En vandring over skyene. Etter å ha gått i tåke mesteparten av klatringen opp mot ryggen dukket jeg plutselig opp ovenfor skylaget.

Pic d'Iparla med resten av ryggen stigende opp fra skyene.

Pic d'Iparla er med sine 1044 moh dagens høyeste punkt, men er ikke det siste høydepunktet på turen. Ved Col d'Harrieta (808moh) går stien gjennom en bøkeskog. Her finner jeg en sti som leder til en vannkilde inne i skogen. Etter stigningen opp gjennom skogen fortsetter ruten med en like flott vandring over de to toppene Pic Astaté (1022moh) og Pic de Buztanzelhay (1029moh). Ned til kollen med samme navn som sistnevnte går ruten bratt ned fjellsiden. Skylaget har på dette tidspunktet løst seg opp og jeg kan nå se landskapet nedenfor også. Et stort tre nedenfor Col de Buztanzelhay (843moh) fungerer fint som et sted å spise lunsj ved.

Crête d'Iparla.

Ruset på den flotte opplevelsen har jeg gått alt for fort og glemt helt tiden så jeg ankommer St Etienne de Baïgorry igrunn alt for tidlig, kunne med fordel ha tilbragt mer tid oppe på den flotte Crête d'Iparla. I St Etienne de Baïgorry får jeg plass på Gîte Gaineko Karrikan, et hyggelig vandrerhjem hvor jeg får hele sovesalen for meg selv. Landsbyen er ikke så stor, men den strekker seg over en lang strekning.

Jeg sitter og slapper av med en øl på en bar i sentrum av landsbyen da Didier og Marie-Agnes kjører forbi, like etterpå kommer Dominique vandrende. Han hadde droppet turen til Espelette og hadde også tilbragt kvelden i Bidarray på campingplassen der. Jeg spiser middag sammen med Didier og Marie-Agnes i gîte'n, en god middag med hyggelig selskap.

Utsikt fra Iparla-ryggen. Ruten gikk ned ryggen som går nedover til høyre i bildet.

Kvelden avsluttes med en øl i den hyggelige bakgården. Når de slukker lysene og jeg trekker meg tilbake til sovesalen min (hvor jeg også har kjøkkenet og stua for meg selv) kommer verten med en flaske øl på husets regning til meg. Jeg er visstnok den første nordmannen som har overnattet på stedet. Det meldte tordenværet så jeg aldri noe til.

Den hyggelige bakgården i Gîte Kaineka Karrikan.

<- BidarraySt Jean Pied de Port ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar