Høydemetere (opp / ned): 1651m (28914m) / 245m (27233m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 544moh / 1950moh / 2176moh.
Vær: Overskyet, tåke og regn.
Det er med stor og overhengende fare for tåke at jeg begir meg avgårde. Det var dekket opp til fire stykker til frokost, men jeg så bare en annen person på gîte'n mens jeg var der. Stien går opp gjennom deler av Fos før den går igjennom en skog forbi flere falleferdige gårdsbygninger av stein. Når jeg kommer ut av skogen igjen kommer jeg ned til et nytt lite sted, som viser seg å faktisk fortsatt være Fos.
Melles, et lite sted med majestetiske hus i en avsidesliggende dal.
Skyene henger over dalen. Ruten går opp langs veien mot Melles ved siden av Cascade de Sèriail, stikk i strid med hva som står i både kartboken og guideboken. Første delen av dagens vandring går langs en vei, men det er likefullt en hyggelig vandring. Melles (719moh) får meg til å ønske at jeg hadde gått dit istedet igår. Hvordan har det seg at et så lite sted i en avsidesliggende dal (Val de Maudan) har så majestetiske hus. En teddybjørn vokter herberget som har en hyggelig sitteplass utenfor med en vannkilde ved siden av. Et nydelig lite sted jeg kunne tenkt meg å tilbragt en kveld i.
Vandring langs vei gjennom Val de Maudan.
I høyden river trærne opp skyene uten at det fører til at blå himmel slipper gjennom skylaget. Langs veien ligger små gårder og hus, jo lengre opp dalen jeg kommer jo mer får jeg følelsen av å være på et øde sted (til tross for veien). Det er en trivelig vandring oppover.
Cabane d'Uls.
Etter Labach (980moh) er det slutt på veien og jeg entrer nå bjørnenes rike, markert med et velkomstskilt. Ingen bjørner i starten, bare en bratt bakke opp gjennom skogen og tåken. Og så begynner det å regne så smått.
Oppe ved Plateau Marécageux (1868moh) er jeg innhyllet av tåke og det er småsurt. Og da passer det godt at Cabane d'Uls ligger i nærheten. Jeg krysser en brukket bro og beveger meg gjennom tåken til omrisset av hytten trer frem. Ingen inne i hytta. Mens det blåser og regner utenfor spiser jeg lunsj og slapper av inne i hytta med stearinlys på bordet, regnjakka henger til tørk. Men ingenting varer evig og jeg må til slutt tre ut i tåken igjen.
Lunsj inne i Cabane d'Uls.
Stien er heldigvis tydelig i gresset her, så en repetisjon av la Serre virker usannsynlig. Tåken gjør vandringen noe ensformig, men ikke nok til at jeg går lei. Oppe ved Col d'Aueran (2176moh) er jeg nå offisielt i Pyrénées Ariégeoises. Og det er mer tåke som møter meg her. I pent vær hadde nok jeg tatt turen opp til Pic de Crabère (2629moh) i nærheten, men jeg tøyer min nysgjerrighet idag.
Étang d'Araing under skydekket.
Ned til Refuge de l'Étang d'Araing dukker vannet sakte frem fra skyene. Étang d'Araing (1950moh) ligger ved siden av den imponerende Cirque d'Araing, men det lave skydekket gjør at en ikke får tatt det i sikte. Det er ikke mange på hytta. Jeg tror mine matvaner skiller seg sterkt ut fra matvanene der nede, hyttevakten gjør store øyne når jeg spør om å få en omelett. Men han smiler og lager en god omelett uansett.
Regnbue i dalen nedenfor Refuge de l'Étang d'Araing.
På et tidspunkt løper plutselig hyttevakten ut og forsvinner rundt hjørnet, jeg og de andre gjestene lurer fælt og følger så etter. Og blir så møtt med et flott syn, i dalen nedenfor er det en flott regnbue. Den polske familien ankommer kort tid etterpå, alle ganske så våte. Til tross for det noe triste været så hadde jeg en fin tur idag, selv om det ble litt mer kjedelig helt mot slutten.
<- FosEylie d'En Haut ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar