søndag 4. august 2013

(GR10) Dag 6: St Jean Pied de Port - Iraty-Cize

Lengde: 30.6km (128.6km), tid brukt: 10:05 (52:04).
Høydemetere (opp / ned): 1891m (6927m) / 1075m (5954m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 157moh / 990moh / 1466moh.
Vær: Overskyet, noe tåke, sol.


Dette skulle vise seg å bli en begivenhetsrik dag, på godt og vondt. Jeg velger å gå mot Iraty-Cize istedet for å gå til Estérençuby eller Gîte Kaskoleta som er det vanligste for denne etappen. Det betyr også at jeg må si farvel til Didier og Marie-Agnés, som har vært et veldig hyggelig bekjentskap, for de har bare tenkt seg til Estérençuby og jeg vil da være en dag foran dem på ruten heretter. Vi slår følge i starten gjennom St Jean Pied de Port og til litt før Caro før jeg fortsetter videre i mitt eget selskap.

Didier og Marie-Agnés ved pilegrimsbroen i St Jean Pied de Port.

Fra gîte'n til St Jean Pied de Port gikk jeg imot strømmen av pilegrimmer, det føltes litt rart å gå i motsatt retning og jeg sendte mer enn ett lengselsfullt blikk bak meg i retning av Caminoen. En god del synes også å undre seg over at jeg gikk i feil retning.

Ruten fram til Estérençuby er en hyggelig vandring gjennom et bondelandskap med utsikt opp mot der pilegrimsleden går mot Orisson. En forholdvis enkel rute med høyeste punkt på en 587moh, Col d'Handiague, likevel så føles den tyngre å gå enn ventet. Det grå været gjør ikke synet av flere dyrekadavere langs grusveien jeg går på noe mindre dystert. I Estérençuby er Dominique i ferd med å fortsette videre mot Kaskoleta, jeg stopper opp for en omelett.

På vei mot Col d'Handiague, utsikt mot Orisson der pilegrimsleden mot Roncesvalles går.

Etter Estérençuby starter ruten å bevege seg høyere opp i landskapet. Ruten stiger opp til et grønt kulturlandskap oppe ved Phagalcette, her kommer jeg til Gîte Kaskoleta hvor Dominique nå er i ferd med å innta et tre retters måltid til lunsj med vin til. Et hyggelig sted med fin utsikt.

Videre går så ruten over et fantastisk landskap. Man kommer opp til Col d'Ithurramburu (820moh) med flott utsikt tilbake i retning St Jean Pied de Port med landskapet rundt Phagalcette brettet ut foran seg nedenfor. Fra Col d'Ithurramburu undulerer ruten seg nedover langs Arthe-ryggen i en nydelig dal før den klatrer bratt opp igjen på den andre siden opp mot Col d'Irau. Et vakkert stykke natur.

Utsikt ned mot Phagalcette fra ruten opp mot Col d'Ithurramburu.

Oppe ved Col d'Irau (1008moh) har jeg kommet til et stykke forblåst fjellandskap, skyene henger lavt over terrenget og det er en kald vind som blåser innover fjellet. En vei snirkler seg rundt platået. Minner meg en del om landskapet rundt Dyranut på Hardangervidda igrunn. På tross av veien som går over landskapet får jeg for første gang en følelse av å være på et litt mer øde sted. Sauer breker og nedenfor passet selges det ost fra en fjellgård.

Skyene omslutter meg når jeg vandrer opp mot Sommet d'Occabe, vindjakka pakket godt rundt meg for å få ly for den sure vinden. Jeg passerer skygger av andre vandrere i tåken. Og så åpner skyene seg opp, blå himmel skinner igjennom skylaget. Foran meg ligger toppen av Sommet d'Occabe under åpen himmel. Tåkedotter siver fortsatt over ryggen. Jeg passerer en gruppe med fire vandrere som sliter seg langsmed stien, sekkene deres tynget ned med blylodd virker det som.

Ruten ned Arthe-ryggen fra Col d'Ithurramburu.

Jeg setter meg på toppen av Occabe (1466moh) med en fantastisk utsikt foran meg. Rullende grønne fjell i horisonten med Pic d'Orhy som midtpunkt, skyer driver over toppen. En utrolig flott og variert dag. Ned mot Chalet Pedro går det bratt ned på en sti som har blitt noe harvet opp av skogsmaskiner. Det er tid for en øl nesten ved veis ende for denne dagen.

Iraty-Cize (990moh) er en merkelig plass for camping oppe i fjellene, flott landskap rundt, men det føles fjernt å slå opp teltet i fjellet iblant campingbiler. En sliten refuge hvor man kan få seg en kald dusj befinner seg ved siden av plassen. Litt lengre borte ligger restauranten Le Cayolar.

Utsikt ned mot Col d'Irau og Pic d'Iraukotuturru.

Så inntreffer katastrofen, mens jeg fester innerteltet hører jeg lyden av at teltstangen brekker og at teltduken blir spjæret. Første gang jeg slår opp teltet på turen og så brekker teltstangen, og det er mer enn 40 dager igjen av turen. Krise. Teltet står nå i spenn med en brukket teltstang, jeg får hjelp av Dominique som holder på å sette opp teltet sitt ved siden av til å løsne teltet. Reparasjonssakene ligger hjemme. Jeg får Dominique sin reparasjonshylse, men den er noe større enn det som passer til min teltstang. Til slutt får jeg fikset teltstangen ved hjelp av en god del gaffatape og reparasjonshylsen, og lappet sammen flengen i teltduken med gaffatape . Teltet står, men jeg er usikker på hvor mye stress det vil tåle fra nå av.

Etter en kald dusj i refuge'n går jeg for å spise middag på Le Cayolar siden det ikke var noe mat å få på Chalet Pedro. Jeg får nok en kalddusj da jeg heller ikke kan få noe mat der, jeg ankom Iraty-Cize sent og katastrofen med teltet har ført til at jeg kom for sent til middagsserveringen. I frustrasjon drikker jeg to øl istedet. Dominique blir igjen den reddende engel da jeg får noe mat av han.

Sommet d'Occabe. Utsikt mot Pic d'Orhy og de grønnkledte fjellene rundt.

Resten av kvelden blir utover det ganske hyggelig. En fantastisk flott, men hard, vandring idag. Men som jeg nok kommer mest til å huske for at teltstangen brakk.

<- St Jean Pied de PortLogibar ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar