torsdag 12. september 2013

(GR10) Dag 45: Mines de Batère - Moulin de la Palette

Lengde: 25.2km (917.2km), tid brukt: 7:54 (352:43).
Høydemetere (opp / ned): 675m (52750m) / 1514m (52423m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 1500moh / 661moh / 1500moh.
Vær: Sol og skyer, overskyet etterhvert.


Når en tur strekker seg over så mange dager som denne så skal det godt gjøres å unngå noen kjedelige dager innimellom, på samme måte som man ikke kan forvente pent vær hele tiden heller. Dagens vær var ikke det verste på turen, men selve vandringen idag bød ikke på noe spesielt. Istedet ble det utfluktene ut fra ruten som gjorde dagen interessant.

Morgen ved Mines de Batère.

Jeg gjør et forsøk på å finne restene av gruvebygningene her, men etter en litt fånyttes jakt inne i skogen blir det til at jeg tar sekken på ryggen og fortsetter videre med uforrettet sak. Det går uansett ikke lang tid før jeg nok engang avviker fra ruten. Tårnet i det fjerne kaller, kanskje er det en jomfru i nød i toppen. Det er ingen jomfru i nød fra toppen, men hadde det vært noen i toppen av Tour de Batère (1439moh) hadde nok den personen vært i nød, jomfru eller ikke. Å klatre opp i tårnet er ikke ufarlig, steinene er løse og usikret. Det gamle signal-tårnet bygd i det tolvte århundre ligger flott til med utsikt over dalene nedenfor.

Tour de Batère, ett gammelt signaltårn fra det tolvte århundre.

På vei tilbake fra tårnet stopper det en bil og ut stiger det en mann som så begynner å gaule opp til åsen. Litt uforstående i starten, men så går det opp for meg at det må være en bonde som gir beskjed til en av gjeterhundene sine om å drive beitedyrene nedover. Ovenfra svares det med bjeffing. Det har vært blå himmel over meg så langt, men når jeg begynner nedstigningen fra Col de la Descarga (1393moh) har skyene begynt å drive inn over landskapet. Det kommer ikke noe røyksignal fra Tour de Batère så jeg kan trygt fortsette videre nedover.

Lengre ned ligger det en forlatt bygning hvor det på veggen står Refuge des Bigarrats, som jo kan tolkes som Refuge of Big Rats. Ikke et hyggelig sted, og en kjedelig vandring ned hit fra passet. Claire hadde muligens tenkt å gå hit igår, men tror hun er glad for ikke å ha gjort det. Dette er Els Vigorats (884moh) og er restene av en gammel stasjon av et eller annet slag.

Utsikt mot Canigou-massivet fra Tour de Batère.

Jeg ankommer Arles sur Tech (282moh), hvor gatenavnene er markert på engraverte fliser med små og forseggjorte malinger på. Jeg spaserer i byen gjennom små, trange og hyggelige gater før jeg treffer på Claire ved en fortausrestaurant. Av de større stedene man passerer på ruten ville dette vært en av de hyggeligste stedene å tilbragt en kveld i, men jeg ønsker å gå videre. Klosteret her skal visstnok være verdt et besøk, men det får jeg ta ved en annen gang hvis muligheten byr seg.

Ovenfor Arles sur Tech, Canigou skjult av skyene, Mines de Batère synlig som en liten hvit prikk høyt oppe og langt bak.

Så lavt nede som Arles ligger er det lenge siden jeg har vært nå, og det har ruten og forstått. Den stiger bratt opp mot Coll de Paracolls (902moh). Over meg er det nå en grå himmel, med noen få blå gløtt. Høyt oppe og langt bak i horisonten kan jeg se Mines de Batère sitt hvite bygg. Canigou er skjult blant skyene. I utsikten mot øst stikker Roc St-Saveur opp fra skogen og åsene.

Etter Coll de Paracolls er det for vandringens del et hyggeligere parti å gå. Ruinene av det som er Paracolls ligger med radbrukket tak. Etter å gått ned gjennom skogen ankommer jeg Moulin de la Palette (661moh), her tar jeg inn på Ecogîte de la Palette, ett stille og isolert sted midt i skogen. Det er hyggelig og lite sted, med en hyggelig og liten sovesal som jeg får for meg selv. Så selv om vandringen idag ikke bød på den store opplevelsen, bød slutten av dagen på et hyggelig opphold i stillhetens rike.

Utsikt nedenfor Coll de Paracolls, Roc St-Saveur troner opp fra skogen.

Claire ankommer stedet senere og slår seg til i teltet utenfor. Vi kan høre villsvin snøfte mens de passerer gjennom hagen. Mens mørket senker seg over skogen går tankene over til noe som bare har vært et fjernt mål, det er nå bare omtrent tre dager igjen før jeg står ved Middelhavet og veis ende.

Ecogîte de la Palette, et veldig hyggelig sted i en stille og isolert del av Pyreneene.

<- Mines de BatèreLas Illas ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar