onsdag 11. september 2013

(GR10) Dag 44: Pic du Canigou

Lengde: 13.0km (875.2km), tid brukt: 3:21 (338:36).
Høydemetere (opp / ned): 758m (51802m) / 758m (49986m).
Høyde (start / slutt / høyeste): 2150moh / 2150moh / 2784moh.
Vær: Sol om morgenen, overskyet etterhvert.


Dagen gryr med en fantastisk soloppgang. Over meg er himmelen farget knallrød og det er ingen skyer, men nede i dalen lusker dem. Om natten var det stjerneklart og lysene fra langt der nede var godt synlig her oppe på fjellet. En god stund ble jeg kjølt ned av den kalde temperaturen mens jeg sto og beundret utsikten i mørket.

Kappløp mot skyene på vei opp mot Canigou.

Opp mot Canigou blir det et kappløp mot skyene, så jeg går noe fortere enn det jeg ønsker. Nå er det lille vannet jeg knapt så og gikk fort forbi igår synlig i sin helhet, jeg går fort forbi nå og. Ved stikrysset opp mot toppen rett nedenfor le Pic Joffre kommer skyene og dekker fjellet i en drømmeaktig tilstand. Jeg beveger meg stillferdig gjennom drømmene og kommer opp over skylaget, som nå bølger mot Canigous fjellsider.

Stien blir brattere og mer og mer steinete. Toppen skjules såvidt av ryggen man må opp på. Fra Cortalets er det en forholdsvis enkel og grei tur opp til toppen, bortsett fra når man prøver å spurtslå skyene. Jeg klarer det ikke, rett før jeg når toppen på 2784moh passerer skyene målstreken og utsikten er historie. Skal ikke skjule at et lite 'merde' unnslipper leppene mine, og at det øyeblikkelig etterpå høres latter fra toppen.

Korset på toppen av Canigou med det Katalanske flagget blafrende i vinden.

Jeg snur meg og der sitter Claire, hun hadde stått opp tidlig for å komme opp før skyene. Jeg kan ikke gjøre annet enn å le litt selv. På korset på toppen henger det Katalanske flagget, idag er deres offisielle frihetsdag. Det blafrer i vinden. Skyene driver over toppen og små vinduer åpner seg opp mot omverdenen, og til slutt kan vi se et stykke over skyene. Det er kjølig på toppen, men vi blir på toppen en stund.

På toppen av Pic du Canigou (2784moh).

Klatrer ned den bratte ruten mot Crête de Barbet, men istedet for å følge den ned med engang setter jeg istedet kursen for Puig Sec. På begge sider av ryggen ligger skyene og dekker dalene nedenfor, men fra toppen av Puig Sec (2665moh) er det bedre utsikt enn fra Canigou. Som ligger innhyllet i skyer. Nedenfor kan jeg se dalen jeg gikk opp i igår fra Refuge de Mariailles.

Utsikt fra Puig Sec.

Fornøyd setter jeg kursen nedover igjen over Crête de Barbet. Lenge går jeg ovenfor skyene, men til slutt bretter tåken seg rundt meg. Le sommet de légendes ligger bak meg, en fin tur på tross av at utsikten ikke ble som ønsket.

<- CortaletsMines de Batère ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar