lørdag 12. oktober 2013

Kjentmannsmerket: Smallvann og Skinnskattberget og Almedalshøgda 504 og Store Skillingen Nordøst Ved Atthaldsdammen

Mens andre har reist til fjellet for å jakte på stor- og småvilt tar jeg meg en tur ut i Nordmarka for å jakte på kjentmannsposter. En stor forskjell i landskap fra de høye fjellene i Pyreneene til de små skogkledte kollene i marka. Været er strålende og høstfargene okkuperer bladverket. Litt kjølig ut fra Hakadal stasjon og i retning Elnes før jeg starter mine reelle tråkk inn i marka.

På en bro over en bekk.

Opp mot Bakken.

Veien følges stort sett i starten, forbi Bakken og Mago med Nordvatnet blått ved siden av. Forbi Søndre og Nordre Måsjø hvor jeg har syklet forbi mang en gang. Over Smalvann går man stort sett over bare på ski om vinteren og få ferdes her nede ved vannet når snøen er på ferie. Her klippes det i kjentmannshåndboken, trebroen over utløpet er såpeglatt. Det ble bygget en dam her i 1920 for å fløte tømmer ned til Haklokalven.

Nordvatnet. En båt ligger veltet over på siden med et flagg festet på toppen.

Anderstjernet, eller det jeg i etterkant tror var Anderstjernet.

Over Skinnskattberget har jeg utrolig nok aldri gått over før, på toppen passeres en kjentmannspost fra forrige bok. Det er stille i skogen og på vei ned fra berget møter jeg på to vandrere som er like overrasket over å møte noen som jeg. Etter Handkledputten kan jeg se opp mot Daltjuvmana, og tenke på alle gangene jeg har glidd over snøen på vei over kollen der oppe.

Smalvann.

Skinnskattberget 550.

Jeg strener opp i lia mot Almedalshøgda og må bruke solen som kompass for å finne det høyeste punktet og kjentmannsposten som ligger skjult blant trærne. Havner først på feil sted og med ingen utsikt gjennom skogen fører det meg først feil avgårde. Mens jeg spiser lunsj på toppen kan jeg såvidt skimte Solobservatoriet ovenfor Harestua gjennom bladene. Her hadde Banner-Ole sitt tilholdssted rundt 1860, det vil si at det var litt nedenfor han slo seg til sammen med sin kone og sine barn.

Fargesprakende høsttrær i svart og hvitt.

En nesten krasafaren trebro må passeres over en liten bekk.

Mens solen går nedover på himmelen går jeg nedover grusveien og homperuta mot Store Skillingen. Det er lav vannstand i vannet. Langsmed vannet ligger Atthaldsdammen, som nå ser mer ut som en gjengrodd vei. Solen har gått ned bak åsene i vest når jeg stempler i kjentmannsboken for siste gang idag. Vandrer i skiløypa langs veien på vei til Harestua.

Almedalshøgda 504.

I mørket ankommer jeg Furumo stasjon, en time til neste tog går. I lyset fra perrongen krysser en mann det Europeiske kontinentalskillet fra Finisterre til Istanbul.

Store Skillingen nordøst ved Atthaldsdammen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar