søndag 1. juni 2014

oppkuvNatt

Noen ganger så dukker det bare opp en idé ut av intet, god som dårlig. Og noen ganger bare må man gjennomføre den idéen som dukker opp. Dette var en sånn idé. Jeg fikk det for meg å overnatte i tårnet på Oppkuven. Et lite eventyr i toppen av et tårn, med utsikt over marka.

Utsikt mot Sandungen vanneene og Kjerkeberget (og videre) fra Oppkuven.

Idéen hadde ligget og mørnet seg en del i bakhodet en stund, tiden og været måtte passe. Snøen måtte forsvinne (den er ikke forsvunnet ennå). Men så, denne helgen i overgangen mellom mai og juni passet tidens og værets tannhjul sammen. Og ut fra Skansebakken en gikk.

Solnedgang fra tårnet på Oppkuven.

En rød rand i horisonten etter at solen har gått ned bak fjellene i vest.

Det skulle vise seg at jeg ikke var alene om tanken om å overnatte i tårnet på toppen, når solen gikk ned i horisonten var det fire som nøt det flotte været fra tårnet. De tre andre tårnboerne hadde opprinnelig ikke planlagt å overnatte her, men tårnet lå så lagelig til når de passerte over toppen på jakt etter leirplass. Jeg lot soveposen ligge igjen hjemme, istedet tok jeg med meg jerven fjellduken min.

Kveldsutsikt fra Oppkuven.

Morgenstund har gull i munn (ihvertfall mye luft).

Solen går ned med røde fargefanfarer bak fjellene i vest, men den virker ikke interessert i å forsvinne helt. Det blir aldri helt mørkt, og det er en liten rød rand rundt horisonten til langt på natt. Kvelden er nydelig og natten det samme.

Luftig leirplass i toppen av tårnet på Oppkuven.

Kjølig om natten, og i løpet av natten leker vinden aktivt i luften. Jeg våkner til synet av soloppgangen, den røde randen ekspanderer oppover i horisonten, men sovner igjen før jeg får tvinget meg opp. Når jeg våkner igjen er himmelen blå og solen har steget opp fra sin dvale. Ikke en mygg har funnet veien opp.

Norefjell, fortsatt snø.

Tårnet som ble min leir om natten.

En oppkuvNatt, en natt i toppen av et tårn. Et friskt pust i ansiktet om natten. En rød rand av horisont. Et grønt hav på alle kanter, med små blå skjær innimellom. Fuglesang. Lysene fra storbyen i det fjerne. Hvor skjønt...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar