onsdag 30. juli 2014

Fjellhopping i Seljord: Over Ubyfjell til Hattefjell

Fjellhoppingen i Seljord fortsetter. På andre siden av Skorve, mot vest, ligger Ubyfjell. I forhold til kolossen Skorve så ligger dette fjellet litt mer ubemerket hen i landskapet, ett fjell som ikke liker å stikke seg særlig ut. Det skriker litt mer av, ikke kom til meg, som om det vil være litt i fred. Så gjør den også det litt mer tungvint for eventuelle vandrere som ønsker å komme på besøk. På toppen er det et ulendt terreng og det er egentlig ingen klar retning man kan styre etter der oppe. Det er ingen klare daler der og vegetasjonen kan være preget av kratt, vier og mye kronglete grunn.

Utsikt mot Skorvestaul på Høna.

Min mor, Randi, ved et moltefunn.

Det er merket hvor turen (også merket) opp til Tjønnstaul starter fra, øverst i Hanekamjuvet. Ett annet alternativ er å starte lengre oppe ved Sundsbarm (starten ligger på det høyeste punktet av veien før den går ned til der veien ender på vestsiden) og først gå opp til Ordalssåta og så forsere Ubyfjell derfra, men da må man vite hvor man skal gå for å komme inn på stien fra Tjønnstaul. Merkingen der fører ikke helt opp til Ordalssåta, så man må ta av fra stien når man har kommet opp på ryggen og fortsette opp på toppen uten sti (enkelt å finne fram i godt vær).

På et begrenset område vi passerte på veien opp mot Tjønnstaul telte vi ikke mindre enn 25 maurtuer.

Ordalssåta i bakgrunnen til det litt slitte uthuset ved Tjønnstaul.

Jeg tar derimot denne turen opp til Tjønnstaul, sammen med min mor og far. Rotete sti i starten, men når man først er forbi det første strekket så blir det en lettere og hyggeligere sti å ferdes på. Utsikt vil man derimot bare få i glimt oppover, men når høydemeterne økes kommer også horisontene mer frem. At det er molter i området er tydelig, her og der lyser de oransje-røde bærene opp mot oss. Flere steder har det allerede tydelig vært folk og plukket.

Tjønnstaul med Sundsbarm og Skorve i bakgrunnen.

Maur må ihvertfall like seg her, vi teller ikke mindre enn 25 maurtuer innenfor et lite begrenset område, smått surrealistisk. Vi lurer på om alle tustene vi ser ellers har vært tidligere maurtuer. Ikke et paradis for huggormer. Det er hyggelig oppe ved stølen, her kan man se Ordalssåta og Sundsbarm tydelig.

På vei over Ubyfjell, Svartetjønn og Storetjønn.

Foreldrene tar samme vei tilbake, jeg velger å ta stien videre som går mot Hattefjell. Man går forbi noen hyggelige tjern, hvor det sikkert ligger noen fisk og venter. Ellers forsvinner stien ned under trærnes favn og en lurer på om en bare er på vei ned lia igjen. Før den dukker opp igjen i tynnere skoglende, i ett myrlendt område. Blautmyr passeres med utsyn mot Skorve bak, Kobbermyr eller Raudmyr bedre passende navn, selv om myren nok er blaut. En kobberatig farge preger myren.

Blautmyr med sin kobberaktige farge.

På Hattefjell (831moh) får man den beste utsikten over Seljord hvis man ser bort ifra toppen av Bjørgefjell. Man ser Bjørgefjell og, Lifjell, Mælefjell og Skorve. Seljordsvannet med ormen mysende opp mot en. Mørke skyer med vind i seilene sine. Så ned igjen, forbi den gamle stølen på Skuggeli som er i ferd med å falle i hop.

Utsikt fra Hattefjell.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar