torsdag 7. august 2014

Fjellhopping i Stølsheimen (Dag 3): Torvedalen - Vola

Det er lite utsikter til fisking underveis på turen idag, først mot slutten av turen vil landskapet by på å friste opp fiskestanga fra sekken. Stille om morgenen. Værmeldingen for dagen var lite lovende, regn sto på plakaten. Lite man kan gjøre det med det, men det er oppholdsvær og ikke så verst når jeg forlater rolige Torvedalen.

Kvitanosstølen, første del av dagens tur gikk gjennom et grønt stølslandskap.

Fra Torvedalen går stien over et grønt stølslandskap, noe som understrekes ved at man kommer til den lille stølen Kvitanosstølen etter en liten stund på beina igjen. I horisonten troner fjellet stølen har fått navnet sitt fra, Kvitanosi. Jeg holder et rolig tempo, har ingen planer om å stresse med å komme fortest mulig fram i dag. Første reelle stigning for dagen er opp fra Kvitanosdalen opp mot Høgevarde forbi Sødalseggi.

Utsikt fra Sødalseggi.

Jeg tar en liten tur oppom Sødalseggi (1116moh), hvor Stølsheimens buktende fjell gjør seg tydelige. Nå stirrer Kvitanosi meg i kvitøyet. Jeg får fortsatt gå i fred for regnet, men i horisonten bærer utsikten preg av noe annet. Ved Høgevarde (1297moh) setter jeg meg ned for å ta lunsj. Jeg blir ikke sittende alt for lenge.

Kvitanosi sett fra Høgevarde.

Utsikt fra Kvitanosi.

For herfra preger Kvitanosi horisonten, nå har jeg gått og sett på fjellet en god stund. Og nå sitter jeg og ser på det. Jeg må opp. Lar sekken ligge igjen og begir meg på eventyrferd opp mot den kvite toppen. Oppstigningen til Kvitanosi fra øst er preget av fjellets opprevne steinblokker og raviner, en går oppover på kryss og tvers av disse ravinene. Fjellet ser brattere ut mot toppen enn det det er.

På toppen av Kvitanosi (1433moh). Store Volavatnet synlig i bakgrunnen, Lønahorgi lengre bak i horisonten.

1433 meter over havet bringer en fin utsikt med seg, mot sør er Lønahorgi med sitt tårn synlig. Regnets avtrykk er synlig i horisontene på alle kanter, det er som å stå midt i det rolige øyet i midten av en storm. Noen eiendommelige farger avtegner seg mot bakgrunnen. Store Volavatnet og Nedsta Piksvatnet er godt synlige. Det blåser friskt her oppe, må ta en pause i ly bak varden på toppen. En tøff topp å gå opp til. Fra toppen kan jeg se Torvedalshytta og.

Tilbakeblikk opp mot Kvitanosi på vei ned fra toppen.

Plukker opp sekken igjen før jeg finner tilbake til t'enes verden igjen. På vei ned Borgadalen ankommer regnet til sist. Ett grått slør legger seg over Stølsheimen. Det skal være en villreinsdyr-flokk i dette området, men jeg har ikke sett noe til den. Det er ikke lange strekningen lang Borgavotni en må gå i regnet før en kan se ned på Volahytta. Selv om jeg liker å være ute og gå, så tenker jeg nå at det skal bli godt å komme fram. Så liker jeg og godt å komme fram i rufsevær.

Utsikt fra stien mellom Høgevarde og Borgadalen.

Mørkt over Vola.

Det ryker ihvertfall i fra pipa når jeg kommer, så det er en god og oppvarmet hytte jeg møter på, selv om det igrunn ikke trengs. Få folk her og, i hovedhytta er det et ungt tysk par på tur gjennom stølene, mens en barnefamilie har slått seg til i sikringsbua. Koselig nok hytte, men kjøkkenkroken kan bli litt trang hvis det er mange folk på besøk.

Volahytta.

Slapper av inne i rundt to timer, så tar jeg på meg klærne igjen og begir meg ut. Vil prøve fiskelykken i Store Volavatnet. Regn av og på. Ute i omtrent to timer. Når jeg vender tilbake til den oppvarmede hytta har jeg bare fått to napp og det er det. Så, ikke noe fisk til middag idag, istedet blir det å leke kulinarisk helt fra proviantlageret på hytta. Disker opp med spaghetti, snurring og ananas. Mørket senker seg til lyden av fallende vann utenfor.

Natt på Volahytta.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar