torsdag 4. september 2014

(Baekdudaegan) Prolog: Jungsanri - Cheonwangbong

Jungsanri, om morgenen den 4. september 2014. De mørke og regntunge skyene som omringet fjellene igår har sluppet taket i løpet av natten. Etter en frokost som inneholdt de sedvanlige mengdene med kimchi står jeg pakket og klar utenfor Jirisan National Park Visitor Center, eventyret ligger foran meg. Det vil si rundt 735 kilometer og over 40 dager med vandring hvis alt går etter planen, men først må jeg komme meg opp til der ruten starter fra, Cheonwangbong.

Rett ved starten på stien opp mot Cheonwangbong.

Opp til toppen er det en bratt og nådeløs stigning på litt over 5km, og stigningen starter omtrent med engang. Stien er godt definert og tydelig, og føles nesten oppbygd av karakter. Den er ikke merket på noe vis, men ved jevne mellomrom står det skilt som forteller hvor langt det er igjen tilbake og til neste sted. Skiltene er stort sett merket med både engelsk og koreansk skrift (hangeul).

Ruten opp mot Cheonwangbong fra Jungsanri går gjennom en grønn og frodig skog i starten.

Kroppen føles bra og jeg smetter fort oppover, ivrig i starten etter endelig å ha kommet igang. Rundt omkring meg er det en kakofoni av lyder fra et insekt jeg ikke aner hva er, jeg har mer følelsen av å gå i en jungel enn i en skog (eller på et fjell). Det er en vandring i en frodig og grønn verden, med en bratt sti av glattslipte steiner buktende imellom trærne. Enkelte plasser tar oppbygde trapper over for stien, som bærer enn opp brattere partier eller deler man ønsker å verne.

En av flere trapper eller oppbygde plankeganger man må gå over på vei opp til toppen.

Det er asiatiske svartbjørner i Jirisan-fjellene og etter å ha gått over en hengebru møtes jeg av oppslag om deres eksistens og at det er farlig å bevege seg utenfor de oppmerkede stiene. Rett etter broen deler stien seg, hvor man kan velge å gå direkte til Jangteomok hytta istedet for å gå opp til Cheonwangbong. Skyer har tatt over himmelen nå og bare innimellom slippes det glimt av blå himmel ned mellom trærne. Noen steiner man kan klyve opp på byr på utsikt utover skogen og fjellene, men en får bare små bruddstykker av landskapet gjennom skylaget.

Rotary shelter, en liten hytte som kan huse opptil 40 mennesker om natten.

Beopgyesa tempelet, et lite og hyggelig tempel man passerer på veien opp til Cheonwangbong, vel verdt besøket.

Etter rundt omkring 4km kommer man til Rotary hytta, som er en liten, men hyggelig lokalisert hytte. Det er et rolig sted og passer greit for en hvil etter rundt to timer på vei. Jeg blir bedt på soju, fritert kylling, poteter, kjeks og en energibar av en gruppe med andre vandrere som også har tatt seg en pause ved hytta. Koreanere er utrolig gjestmilde og deler gladelig maten sin med andre.

Utsikten fra Beopgyesa er flott, men idag stilte ikke værgudene en klar himmel til disposisjon.

Rett ovenfor hytta ligger Beopgyesa tempelet, et lite tempel opprinnelig bygget i år 544 av den indiske misjonær-munken Yeongi-josa, og er ett av Koreas høyestliggende templer. Tempelet har vært ødelagt flere ganger, spesielt under japanernes invasjoner av Korea, men har alltid blitt gjenoppbygd. Øverst i tempelområdet finner man 'Pavilion of the Guardian Deity of the Mountain', en flott pagoda som er eneste originale gjenstand fra det opprinnelige tempelet. Det er et tempel vel verdt et besøk.

Et glimt av Jungsanri langt nede fra et vindu i skyene.

Fylt av en indre fred vender jeg tilbake til den bratte verdenen opp mot Cheonwangbong, fra Beopgyesa øker helningen enda mer. Flere trapper tar en forbi høydemeterne på de gjenstående 2 kilometerne opp til toppen. Små, og utrolig søte ekorn piler rundt føttene på vei opp. Siste partiet opp mot det høyeste punktet på Sør-Koreas fastland bryter opp av skogen over trappetrinn i tre og stein.

Ett av de små og utrolig søte ekornene som til tider pilte rundt over alt på stien.

Oppe på toppen av Cheonwangbong på 1915moh er det ikke mye utsikt å få. Ett nesten ovalt steinmonument som bærer navnet på toppen møter meg blant få sporadiske gløtt ned til omverdenen langt nedenfor, Sør-Koreas undulerende landskap og blå rygger fortsatt en skjult hemmelighet for meg. Humøret er på topp, jeg har hatt en fin tur opp hit til starten på det som er mitt neste eventyr, Baekdudaegan.

Toppen av Cheonwangbong på 1915moh.

Bratt opp siste kneika før toppen.

<- JungsanriSeseok ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar