tirsdag 9. september 2014

(Baekdudaegan) Dag 6: Bokseongijae - Baegunsan

Lengde: 17.4km (86.2km), tid brukt: 8:40 (44:45).
Høyde (start / slutt / høyeste): 600moh / 1278moh / 1278moh.
Vær: Stort sett klar himmel med et tynt slør av skyer.


Det er min sjette dag på Baekdudaegan, og idag setter jeg kursen for den toppen som jeg hadde tenkt å gå til igår. Jeg følte meg ikke så veldig sulten når jeg våknet opp, så jeg spiste bare en liten frokost, noe som jeg såklart blir straffet for senere. Tilbake der ruten fortsetter finner jeg ut at jeg har glemt solhatten min i minbaken, så jeg får en grundig titt på den 800 meter lange veistrekningen mellom Bokseongijae-passet og minbaken.

Den første toppen etter å ha klatret tilbake opp på ryggen igjen fra Bokseongijae, fin utsikt fra en topp med et ukjent navn.

Ruten er her til min glede en stor forbedring fra gårsdagen når det gjelder utsikt. Den går fortsatt gjennom tykk vegetasjon og høyt gress til tider, og har ingen intensjoner om å la deg slippe lett fra det, men etter å ha klatret opp til en topp på 712.moh er Baekdudaegan tilbake på en mer åpen rygg igjen. Den lille fjelltoppen byr på noen fine utsikter over det kulturelle landskapet som ligger rundt ryggen. Siden jeg befinner meg på en fjellrygg som ikke krysser vann så blir øynene mine dratt mot synet av Donghwaho-innsjøen til nordvest. Taket på jeongjaen ved Chijae som jeg kan se tydelig herfra virker merkverdig malplassert, den skiller seg betydelig ut iblant alt det grønne.

Fram til Gwangdaechi går ruten på en mer åpen rygg, men fortsatt dekket av grønn vegetasjon. Den lille jeongjaen ved Chijae-passet er klart synlig på ryggen som strekker seg mot Baegunsan bak i horisonten.

Langt bak i horisonten troner den hvite skyens fjell, Baegunsan. Fram til Gwangdaechi-passet er ruten for det meste en hyggelig, men ikke lett vandring på en åpen rygg, som av og til dukker under ly av trær. Du kommer egentlig aldri deg unna trærne her. På en fin dag så kan du fra Bonghwasan (919.8moh) se helt tilbake til starten på Baekdudaegan, Cheonwangbong. Ikke idag, utsikten er flott fra toppen, men en dis på himmelen ligger som et slør i veien for synslinjen.

Utsikt vestover mot Beonammyeon og Donghwaho-innsjøen.

Jeongjaen ved Chijae, ikke så forseggjort som de jeg tidligere har gått forbi, men fortsatt ett fint sted å ta en pause hvis man trenger det.

Fra Gwangdaechi har ryggen blitt absorbert av skogen igjen, hvor ruten går gjennom en litt kjedelig del. Jeg sliter litt på dette tidspunktet, føler meg sliten og noe usikker på om jeg faktisk vil klare å gjennomføre dette. Ruten har vært mye hardere enn det jeg hadde trodd og forventet. Det jeg trenger er mat.

Toppen av Bonghwasan.

Det er ikke noe vann på toppen av Baegunsan, så jeg er nødt til bære med meg det jeg trenger fra Jungjae, som også er et godt sted å fylle på mine egne energikilder. I den lille bekken på østsiden av passet renner det knapt med vann. Jeg holder og nesten på å tråkke på en slange som ligger sammenkveilet rett ved bekken, jeg har ikke lyst til å bli bitt av en slange her. Heldigvis finner jeg en mye bedre vannkilde på den vestlige siden av passet. Etter å ha fylt på vann spiser jeg lunsj under den stille raslingen fra de overhengende bladene, mens jeg samler krefter til den forestående klatringen opp Baegunsan.

Utsikt over ryggen videre mot Baegunsan fra Bonghwasan, hvor man går ned fra toppen på en trapp av tre.

Klatringen opp inn i den hvite skyen er derimot ikke så hard som inntrykket man får av guideboken. Det er en stødig klatring oppover og det passer meg bedre enn de vanlige berg- og dalbane klatringene hittil på Baekdudaegan, som går bratt opp og ned hele tiden. Rett før toppen passerer jeg undrende to graver som overser Jungbong og Kkeutbong toppene, som utstråler en spirituell energi fra templene Sangyeondae og Mukgyeam som ligger nedenfor dem.

Tilbake i skogen igjen, her på vei ned mot Jungjae-passet.

På toppen av Baegunsan (1278moh) er det en helikopterplass ved siden av en ganske stor stele laget av stein, på den skikkelige toppen som ligger ovenfor er en mindre stele og ett skilt som har sett sine bedre dager. Den store stelen sier at Baegunsan betyr 'den hvite skyens fjell' og at denne er den høyeste av de 30 av dem i Korea. Utsikten fra toppen er bra, men jeg må stå litt på tå hev for å se over vegetasjonen som gror rundt toppen. Jeg slår opp teltet mitt på helikopterplassen, selv om jeg en stund var fristet til å fortsette og gå ned mot Muryeonggogae og de svingende tonene fra en karaokemaskin og en elektrisk gitar.

Jungjae-passet. En rolig plass i skogen, hvor det er anbefalt å fylle opp med vann før klatringen opp til Baegunsan.

Mens jeg spiser middag så hører jeg plutselig lyden av et dyr i anmarsj fra skogen nedenfor, ett villsvin etter lyden å dømme. Når jeg gjør meg kjent, stopper lyden død, før jeg kan høre noe som forsvinner fort ned igjen. Dette er det nærmeste jeg har vært til å møte et levende vesen idag etter at jeg forlot Bokseongijae, jeg møtte ikke på noen andre på ruten idag.

Toppen av Baegunsan, den hvite skyens fjell. Skiltet ser ut som om det er lei av livet sitt på toppen.

Solen forsvinner ned bak ett forheng som er trukket ned. Kvelden kommer og jeg returnerer til teltet mitt, ganske så døsig etter dagens anstrengelser. Det var en god dag på den spirituelle ryggraden idag. Jeg sovner mens jeg håper på en fin soloppgang imorgen.

Området nedenfor toppen av Baegunsan, en stor stele og en helikopterplass som er fin til å slå opp et telt på.

<- BokseongijaeYuksipryeong ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar