Høyde (start / slutt / høyest): 525moh / 327moh / 1026moh.
Vær: Kraftig regn og vind (tyfon).
Jeg våkner opp til den mest dramatiske dagen på turen så langt. I løpet av natten har det høljet ned hele tiden, og det ser ikke ut til å avta noe med første heller. Å stå opp og lage frokost er en sur fornøyelse. En tur bort til hyugesoen gjennom tunnellen for å kaste søppel og kjøpe noe brus fra automatene utenfor, er et kort forvarsel om hva som ligger i vente. Stedet er mørkt og øde, regnet pisker uavlatelig ned og jeg pakker meg godt inn i regnjakka mi. De to syklistene sover fortsatt inne i teltet når jeg begir meg avgårde, jeg legger igjen noen kjeks til dem. Det frister igrunn mer og bare krype inn i teltet igjen, men hvis jeg skal stoppe for hver dag det kommer regn så kommer jeg kanskje aldri frem.
Drivende skyer og regn i dalen nedenfor Ihwaryeong om morgenen, veien kan sees som en glødetråd gjennom skyene.
Fra Ihwaryeong går Baekdudaegan inn i Mungyeong Saejae provinsielle park, og over en krokete og utsatt fjellrygg. Og en dertil spektakulær utsikt, som jeg får se fint lite til. Og dere også, jeg er nødt til å legge kameraet i sekken for at det ikke skal bli ødelagt, mitt lille kompaktkamera får gjøre susen. Opp mot Joryeongsan, navngitt etter det høyeste passet Den Store Yeongnam Veien i Mungyeong Saejae går over, er det en våt tur. På de stedene det er utsikt å få, kan man bare se en grå vegg.
Jeongjaen i Ihwaryeong.
Fra Joryeongsan (1026moh) derimot, endrer ruten karakter. Mens regnet pisker meg i ansiktet i et kontinuerlig stormangrep, balanserer ruten videre på en utsatt egg. Jeg må klyve over, ved siden, opp og ned store kampesteiner ved hjelp av tau mens det blåser og regner kraftig. Det er lange fall på hver sin side av flere av disse obstaklene, og en må være konsentrert når en begir seg over dem. I tillegg gjør regnet steinene glatte.
Tåkeheim, regnheim.
Jeg har godt regntøy på meg, men hva hjelper vel det når angrepet kommer innenfra. De mange tauene gjør at jeg blir gjennomvåt, vannet renner ned tauene og som igjen via hånden min finner veien ned under klærne langs armene mine. Alt jeg har av klær under regntøyet blir vått, skoene også. To ganger sklir jeg og faller på den nå forræderiske stien, som har blitt til en seig bekk av gjørme. Heldigvis så skjer dette på mindre utsatte deler av ruten, men også på grunn av det da jeg nok er mindre konsentrert da. Flere ganger må jeg stoppe for å tømme ut vann fra regntrekket til sekken.
Mungyeong Saejae-ryggen.
Innimellom lar likevel uværet meg få se litt av landskapet rundt, gjennom små gløtt. Det er unektelig spektakulært og skyene som river og sliter i fjellene gjør det bare enda mer dramatisk. Jeg får senere høre at det var en tyfon jeg hadde gått i, hadde jeg visst det hadde jeg nok tenkt meg om flere ganger før jeg hadde begitt meg ut på denne seksjonen av ruta. Det er likevel svært trolig at vertene på Ihwaryeong Hyugeso prøvde å si ifra at det var en tyfon, men at de ikke visste hvordan de skulle si det til meg da vi ikke snakker hverandres språk. Ett kommunikasjonsproblem ledet meg altså ut i dette slitet.
Vandring over Mungyeong Saejae i en tyfon, en av utallige ned- og oppstigninger ved hjelp av tau mens det høljet ned.
Jeg ankommer Joryeong og den tredje porten til Den Store Yeongnam Veien sliten, kald og våt. Ved passet er det helt stille, det er noen få andre besøkende der, men de forsvinner fort og jeg blir igjen alene i regnet. Det er en storslått og mektig plass. Serveringsstedet her som guideboken reklamerer for er dessverre stengt, jeg hadde sett fram til å få satt meg ned på et varmt sted og spist noe etter denne strabasiøse turen. Istedet søker jeg ly under porten og spiser noe fra mitt eget matlager mens jeg lurer på hva jeg skal gjøre.
På toppen av Sinseonambong (937moh).
Opprinnelig var planen min å gå til Haneuljae, omtrent 9km til, det kan jeg fortsatt gjøre. Jeg klarer å holde meg relativt varm nok hvis jeg bare går. Men, det er ingenting ved det passet. Jeg vil kunne skifte til tørre klær og få varmen igjen i teltet, men alt av klær og sko som jeg går i vil være våte og de vil ikke bli tørre igjen til imorgen. Her ved Joryeong er det ikke tillatt å telte, men det er en jeongja her som jeg kan bruke. Men det samme vil gjelde her som ved Haneuljae, jeg vil ikke fått tørket klærne og skoene. Gå ned fra passet er nå en lang vandring på slitne og såre føtter, uansett vei jeg velger, og i tillegg kommer baksiden med at jeg må gå opp igjen.
Skyene river og sliter i landskapet nedenfor Mungyeong Saejae-ryggen.
Jeg bestemmer meg til slutt for å følge Den Store Yeongnam Veien ned mot Mungyeongeup. Veien går gjennom tre storslåtte porter med 3km mellom hver port, jeg befinner meg nå ved den øverste porten (Joryeonggwan). Omtrent 1km etter den nederste porten (Juheulgwan) finnner man Mungyeongeup, så det er rundt 7km å gå. Jeg stavrer meg nedover i regnet på såre føtter.
Joryeonggwan, den tredje porten til Den Store Yeongnam Veien.
Når jeg har gått nedover en stund hører jeg musikk fra trærne og ser at det er ett serveringssted som er åpent. Jeg smetter inn, glad og fornøyd med å komme inn i et varmt sted. En gruppe med pensjonerte politimenn er også på stedet og inviterer meg til å spise sammen med dem. Koreanske pannekaker, pajeon, og kogi (kjøtt), så jeg spiser tilfreds det jeg blir tilbudt. Til drikke blir jeg servert makgeolli blandet med øl. Kjøttet viser seg å være snegler, ikke helt etter min smak, men det gikk ned.
I ly for uværet i ett serveringssted nedenfor Joryeong, sammen med en gjeng pensjonerte politimenn.
Ned til Mungyeongeup er det fortsatt et godt stykke å gå, serveringsstedet befinner seg mellom den tredje og den andre porten (Jogokgwan), jeg slår følge med politimennene nedover. Det er en fin tur ned, men i min forfatning får jeg dessvere lite ut av den. Endelig nede finner vi en minbak til meg, og en meget velholdt en og. Jeg får dratt av meg alle de våte klærne og skoene, og hengt dem til tørk. Og etter en varm dusj og ha fått på meg tørre klær, så er livet godt igjen.
Nede ved Juheulgwan, den første porten til Den Store Yeongnam Veien. Litt lengre nede ligger Mungyeongeup.
Spiser bibimpap til middag på en lokal restaurant, men det er og omtrent alt jeg ser av stedet om ettermiddagen og kvelden. Jeg får tid nok til å sjekke ut stedet og Mungyeong Saejae, jeg har bestemt meg for å ta en hviledag imorgen. Etter tre uker på turen er det kanskje greit å ta seg en pause. For en dag.
<- IhwaryeongMungyeongeup ->
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar