tirsdag 7. oktober 2014

(Baekdudaegan) Dag 34: Daetjae - Samhwadong

Lengde: 17.7km (559.0km), tid brukt: 10:08 (280:11).
Høyde (start / slutt / høyest): 820moh / 147moh / 1403moh.
Vær: Strålende, sol og klar blå himmel.


Nattens dvale blir avbrutt av at jeg blør kraftig neseblod. Det er kaldt om morgenen, men det er en klar himmel og lovnader om en nydelig dag igjen. Flotte farger oppe ved passet, jeg er en kort tur ute for å få med meg soloppgangen bak morgendisen før jeg spiser frokost på hyugesoen. Jeg har ikke helt klart for meg hvor jeg vil gå til idag, neste signifikante pass er om lag 30km unna, og mellom her og det passet ligger det en naturskjønn dal og lokker.

Vertene på Daetjae Hyugeso i den lille restauranten og butikken.

Og for en dag dette skulle bli, det ble en nydelig vandring som førte til at tiden nesten rant vekk fra meg. Baekdudaegan tok meg idag over det som kollektivt er kjent som Haedongsambong, Østhavets tre topper, bestående av Dutasan, Cheongoksan og Gojeokdae. I det flotte været blir fargene i skogen levende, i motsetning til de toneløse skyggene i gråvær.

Landskap om morgenen.

Jeg er ivrig etter utsikter, litt for ivrig, så kort tid etter å ha startet fra Daetjae klatrer jeg opp på en stein for å få det jeg ønsker. Med det resultat at jeg sklir og slår meg rett nedenfor det ene kneet mitt. Det gjør litt vondt, men føles ikke alvorlig og siden det var klønete gjort er det stoltheten som får den største knekken. Til alt overmål skulle det vise seg at å gjøre slike krumspring ikke er nødvendig idag, dagen skulle by på nok utsikt.

En vandring gjennom en levende fargeskog opp mot Dutasan.

Opp mot Dutasan er det en vandring gjennom den levende fargeskogen. Det føles som at den klare og blå himmelen er en energiinnsprøytning, jeg føler meg piggere enn før. Det er nesten ingen skyer, bare enkelte skyer flytende i sakte film over himmelen. Ett utsiktspunkt rett før toppen lar meg se fruktene av slitet mitt de siste dagene, i horisonten kan jeg følge ryggen jeg har gått på langt bakover. Langt bak ser jeg toppen av Hambaeksan, og vindmøllene jeg passerte er nå som små miniatyrer av dem selv. Utsikten er nydelig.

Utsikt tilbake mot ryggen jeg har gått på, langt bak i horisonten kan man se Hambaeksan (kommunikasjonsmaster synlig på toppen).

Dutasan (1355moh) holdes i ærbødig respekt av de nærliggende landsbyene og er et hellig fjell for flere av templene i området. Ordet duta betyr å gi avkall på jordlige og materielle goder, og istedet leve etter den asketiske læren til Buddha. Akkurat nå gir jeg avkall på vandringen en god stund og slapper av på toppen i godværet, som preges av en litt overgrodd grav, en stele, utallige skilt og informasjonstavler og noen fine steiner å sitte på. Nedenfor toppen er det en liten vannkilde som jeg går ned til, hedret med sin egen tablett i svart stein. Vannkildene her har ofte egne små øser liggende ved siden av som man kan bruke.

På toppen av Dutasan.

Ferdig med Haedongsambong sin første topp, beveger jeg meg i samspann med ryggen nedover til Bakdaljae hvor gradienten peker oppover igjen mot Cheongoksan (1403moh). Fra ryggen kan jeg nå se Østhavet og det er et etterlengtet syn, det føles godt å kunne se et hav igjen. Cheongoksan (safir-fjellet) er gjerdet inne av trær og busker. En solpanel-drevet kommunikasjonsmast står på toppen, ved siden av flagrer det koreanske flagget.

Utsikt over ryggen ruten går over, de to prominente toppene på ryggen er Cheongoksan og Gojeokdae.

Baekdudaegan dykker ned igjen, ferdig med Haedongsambong sin andre topp. Den tredje og siste toppen gjenstår, og samtidig den tøffeste. Opp mot Gojeokdae går ruten opp over og forbi klippeformasjoner med hjelp av tau og klyving. Bratt opp, men uvurderlig utsikt underveis. Jeg kan se tilbake på Dutasan og Cheongoksan i sine emerald-kledde drakter. Siden Dutasan har jeg kunne se ned på Mureung-dalen, som av mange er regnet som den vakreste dalen i Korea. Det er så nydelig vær at jeg blir sittende på toppen (1353moh) i godt over en time. Lunsj idag er ikke nudler, men flere pakker med søt bakverk jeg kjøpte med meg fra Daetjae, som går ned på høykant.

Utsikt ned mot Mureung-dalen, som av mange regnes som den vakreste dalen i Korea.
I horisonten Østhavet.

Ved Gojeokdaesamgeori er det siste mulighet for å ta seg ned i den naturskjønne Mureung-dalen, jeg må ta et valg. Skal jeg fortsette videre mot Baekbokryeong, enten helt fram eller stoppe og overnatte i teltet underveis, eller gå den lange og bratte stien ned til dalen under meg. Jeg velger å gå ned, til tross for alle advarslene kroppen min sender meg. Og etter den times lange klatringen ned, skriker alt av muskler og ledd av tanken på returen opp igjen imorgen.

Klatring ved hjelp av tau opp mot Gojeokdae. I bakgrunnen Dutasan og Cheongoksan.

Skjønnhet har sin pris. Gjennom dalen renner det en elv, som nå er mer en bekk, hvor vannet renner over hvite blankskurte steiner. Stien følger elven nedover, mens solen nå er i full ferd ned bak fjellsiden ovenfor. Vandringen er flott, jeg skulle ønske jeg fikk gå her under bedre lysforhold, jeg passerer utallige små naturlige dammer som glinser i de siste strålene fra solen. Innimellom må jeg gå på metalltrapper over og ned de bratteste partiene. Går en kort tur opp til Siang Falls, en tvillingfoss hvor to fosser renner ned fra hver sin side.

Tvillingfossen Siang Falls nede i den naturskjønne Mureung-dalen.

Inngangen til dalen ligger ved Samhwasa-tempelet, som jeg nå ankommer sliten. Tempelet er fint, men ikke like majestetisk som Jikjisa og Buseoksa templene. En nesten full måne lyser over tempelbygningene. Også her måtte jeg ha bestilt tempel-opphold på forhånd, selv om jeg spør pent. Det mørkner når jeg går ned til den lille landsbyen nedenfor tempelet for å se etter et sted å overnatte.

Inne i hovedbygningen i Samhwasa-tempelet.

Det er stille i den lille restaurant-gaten, jeg får rom på Mureung Banseok Minbak. Som vanlig prøver jeg å få bestilt kjøtt når jeg skal spise middag, men blir møtt med den sedvanlige høflige avvisningen, ender til slutt opp med å bestille bibimbap og pajeon. Resten av kvelden sitter jeg i restauranten til minbaken jeg skal overnatte i og slapper av. Vertinnen er hyggelig, spanderer kaffe og frukt på meg, og ønsker tydelig å snakke, men kan for lite engelsk. Kvelden har nå senket seg over Haedongsambong sine tre topper.

<- DaetjaeBaekbokryeong ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar