onsdag 8. oktober 2014

(Baekdudaegan) Dag 35: Samhwadong - Baekbokryeong

Lengde: 26.9km (585.9km), tid brukt: 11:29 (291:40).
Høyde (start / slutt / høyest): 147moh / 600moh / 1260moh.
Vær: Fint.


Ah, den søte ettertid. Tidlig om morgenen forbereder jeg meg på den tunge klatringen tilbake til ryggen og ruten. Helt stille i restauranten og i mørket utenfor, der jeg står litt kald og koker opp frokosten min. Er avgårde før vertinnen står opp, litt synd, hadde lyst til å få takket for oppholdet.

På elvebunnen nedenfor Samhwasa-tempelet er det risset inn hangeul-tegn i steinene.

På elvebunnen nedenfor Samhwasa er det risset inn hangeul-tegn i steinene. Jeg kan ikke lese hva det står, men fordums poeter, munker og lærde risset inn sine skrifter i steinene i dalen, så det er ikke en dårlig gjetning at det er snakk om gamle dikt eller visdomsord. Det over 1000 år gamle tempelet, iaktar meg med sine tre harmonier på min ferd tilbake i Mureung. Bønnebåndene flagrer rolig på broen inn til tempelet.

Flagrende bønneflagg over broen som leder til Samhwasa.

Tilbringer litt mer og roligere tid i Mureung-dalen på vei opp, skynder meg sakte på stien. En burde nok valgt å ta en hviledag her, for å kunne utforske dalen med den respekten den fortjener. Skjult i fjellsidene ovenfor ligger det både gamle templer og festninger. Ved Yongchu-fossen er det flere tegn risset inn i steinene. En sti tar en til de runde steinene på Sinseon-toppen, hvor man kan se den fallos-lignende steinen kalt for Love Rock og den store steinblokken som er et monument til Kong Gwanggaeto den Store.

Skrift på steinene ved nedre del av Yonchufossen.

Jeg puster tungt ut når jeg kommer til Sawonteo-krysset, som ligger nede i dalen i motsetning til hva som står i guideboken. Fra nå av starter hardkjøret, den brutale klatringen opp til ryggen. I de mest slitsomme partiene angrer jeg litt på at jeg gikk ned, men når jeg er oppe har jeg lagt det bak meg. Dumper sekken på bakken og tar meg en pause. Jeg startet å gå rundt kl 6 om morgenen, når jeg forlater Gojeokdaesamgeori har den rukket å passere 10-tallet på urviseren.

På toppen av Sinseon, runde klippeformasjoner på toppen, i bakgrunnen Baekdudaegan.

Etter Gojeokdae endret ruten seg til å bli en slags hinderløype, og det fortsetter den med videre herfra. Vegetasjonen rundt rykker og napper i sekken konstant, til gode bruddstykker av utsikt ned mot Mureung og over til Haedongsambong sine topper som jeg forserte igår. Med en rute som ikke er merket av noen 'offisiell instans' og en vandrer som ikke kan skriftspråket på det som er av merking, kan det fort gå litt i surr. Etter en topp på 1142moh forledes jeg et stykke vekk fra ruten før jeg bittert ser på kartet at jeg umulig kan være på rett vei. Jeg må pent snu og gå opp igjen.

Utsikt ned mot Mureung-dalen med Dutasan og Cheongoksan i bakgrunnen.

Mureung-dalen ligger nå trygt på den andre siden av ryggen, det er en gradvis, men ujevn nedstigning nå. Blant furutrær byr noen benker rett ved siden av en liten vannkilde på et fredelig øyeblikk, vannkilden er nesten tørr, solen skinner gjennom bladene. Nede ved Igiryeong er det en stor tavle med ett kart av den koreanske halvøyen på, Baekdudaegan er tegnet inn på kartet og et lite merke markerer hvor langt på ruten jeg har kommet. For første gang får jeg en følelse av hvor langt jeg har kommet på vei.

Høstskog.

Vandringens ærend foreløper nå for det meste innenfor skogens rammer. Jeg spiser lunsj nede ved Wonbangjae i sadelen mellom Sangwolsan-toppen (970moh) sine klipper med utsikt og neste rygg på ferden. Som det er en jevn stigning opp til, og som bærer meg de siste kilometerne til Baekbokryeong. En stille ferd i en skog, uryddig avbrutt av oversikt over landskapet rundt. Mot slutten merker jeg at det har vært en lang dag, har brukt lang tid idag.

Utsikt fra Sangwolsan.

Ved Baekbokryeong overrasker jeg en liten gruppe med arbeidere, som sitter og spiser mens de sender soju-flaskene rundt. Det skulle være en noe rustikk hyugeso her, som jeg av nysgjerrighet hadde lyst til å få meg noe å drikke i, men arbeiderne skal ned til Baekbokryeong Swimteo og inviterer meg til å sitte på med dem ned.

Wonbangjae.

Baekbokryeong Swimteo består av en bygning med flere etasjer, i første etasje er det en restaurant. Ved veien utenfor ligger det og flere små restauranter, uheldigvis så er det ingen butikker her som jeg hadde trodd. Arbeiderne har satt seg fore å hjelpe meg, så de ordner med rom på stedet, mens jeg står litt undrende og følger med. Rommet er uansett hyggelig og velholdt. Etter å ha dusjet spiser jeg middag sammen med arbeiderne. Jeg bestiller desukogi, som er litt skivebom fra min side. Det er kjøtt, men i tillegg er det sjømat, så jeg må plukke ut bitene av blekksprut som jeg ikke kan spise. De spanderer velvellig soju på meg, men engelsk-kunnskapen deres står det dårlig til med.

Utsikt mot Sangwolsan fra ryggen ovenfor Wonbangjae.

De største problemene jeg har med å ikke kunne språket, er når jeg føler at koreanerne gjør litt for mye for min skyld og at jeg er en byrde for dem. Siden de ikke var noen butikker på stedet, så forhører jeg meg litt om de kunne ordne en taxi til meg ned til nærmeste butikk. Jeg får store øyne tilbake, det er langt dit. Etter mye om og men, ender det opp at en av vertene på stedet kjører meg ned for en liten sum. Det er her jeg føler at jeg blir en liten byrde, selv om jeg er veldig takknemlig og prøver å få forklart begge deler. Det er en lang kjøretur i mørket på svingete veier ned til nærmeste sted. Der handler jeg i stor stil, butikkeieren spanderer en kopp kaffe på meg, så bærer det opp igjen.

Sliten og takknemlig returner jeg til rommet mitt. Det blir ikke sene kvelden, resten av den bruker jeg til å legge taktikken for de neste dagene. Det er ingen vannkilde på ruten før om to dager, kanskje tre avhengig av hvor langt en går. En dag som bød på de beste opplevelsene, samt hardeste, i starten av turen.

Baekbokryeong Swimteo.

<- SamhwadongSapdangryeong ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar