Så kan man jo spørre seg selv, hvordan all verden kunne det skje?
Ankom stasjonen, så at t-banen opp til Frognerseteren skulle gå kl 12:26, 12 minutter til. Men vognene sto jo der. Så jeg fant en plass, satte fra meg skiene (det er jo mange folk som skal opp, så sikre meg plass). Siden det var fint vær, er det bedre å stå ute og nyte været enn å sitte inne. Har jo god tid!!!
Så 5 minutter før banen skulle gå, tenkte jeg at det var greit å sette seg ned. Det er såklart da man hører, 'dørene lukkes'. Det jeg ikke hadde fått med meg var jo at dette var en av ekstra-avgangene som var satt opp og ikke var standard-avgangen. Så der gikk banen, og skiene og stavene med. Og jeg sto igjen på perrongen og så dem fjerne seg. Hadde vært fint med en 'klar til avgang' her kanskje? Likevel, 'satans idiot' (meg altså).
Det gikk bra. Får ringt opp sentralen til Ruter (en t-banefører hjelper meg), og sjåføren på banen finner skiene og stavene. Han setter dem av på Frognerseteren. Når jeg kommer opp med en bane noe senere, står de fortsatt der og venter på meg. Heldigvis hadde ingen uærlige personer sett sitt snitt til å stikke av med dem. Så ble det skitur likevel.
Spor i snøen, Heikampen.
Med skiene trygt festet til egne bein bærer det over mot Tryvann og Finnerud. Så legges ruten over den tekniske løypen over Heikampen, helt klart best å gå opp fra Finnerud, traséen er oppharvet, hard, bratt og svingete. Møter på flere på vei ned som har valgt å bruke føttene istedet for skiene. Forståelig. Utsikten fra Heikampen er flott, flere lag med solstråler kan sees i horisonten gjennom skylaget. Det er bratt ned fra kampen i nord og, men mer medgjørlig. Så er det bare å runde av med å gå mot sør igjen, over Almaasmyrene og igjen Tryvann, før man ender opp ved Skådalen stasjon. Skiene blir med meg videre.
Utsikt fra Heikampen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar