søndag 26. april 2015

Skitur på Nordmarkas siste bastion...

Det våres, og det våres fortere og fortere, men snøen holder fortsatt stand enkelte steder. Noen skiløyper og. Ellers er det full panikk i snøen enkelte steder. Skal man gå på ski i de lavere strøkene, må man forberede seg på å bruke beina mest i starten. Og som takk for alle gangene skiene har bæret en, nå være den som bærer skiene. Vårskiløping kan være gøy, men man må stålsette seg for å ta skoene ut av og inn i bindingene ganske så mange ganger. Og noen ganger erkjenne at man ikke kommer lengre, når det ikke lenger er en skiløype foran seg, men en våt elv som pløyer seg over den. Nedoverbakker kan bli avbrutt midtveis av sår som strekker seg fra den ene siden til den andre. Skogsturer utenom løypa blir mer og mer normalen.

Eller, man kan dra til nord i marka og gå på ski derfra. Fra Mylla Dam på nypreppede løyper, som denne sene søndagen i april. Jeg var så heldig å få en venninne fra Grua til å kjøre meg opp, så jeg kunne sette strek over å måtte benytte beina mest i starten. Været var flott, selv om det blåser litt friskt.

Jeg leggere turen mot Trantjern, langs Mylla som fortsatt bærer på is. Snur der oset fra Trantjern fløt mer oppå den lille kloppen enn under. Ikke i den retningen målet er, jeg vil opp i høyden, mot Bislingen og Nordmarkas tak. Der det er et vakkert snøparti over myr på det som kalles for Formoløypa. På toppen av Bislingen er det litt mer bart, men der sporene går ligger snøen godt. Bislingen ligger der med sine falleferdige bygninger, knuste glass og forfallenhet.

Lyngen har begynt å titte fram fra snøen, jeg ligger der i en time og nyter solen og utsikten. Nyter noe medbragt (nei, ikke noe sterke saker). I horisonten langt mot sør, tårnene på Tryvann. Imellom ett tidligere vinterland, nå mer glissent. Andre skiløpere kommer og går.

Når jeg beveger meg videre, er det ned mot Grønntjernet og Svartbekktjernet, hvor jeg snur og går i retning Gjerdingen. Og tar terrengløypa over Myssmørputten tilbake opp mot myrene nedenfor Bislingen og Formoløypa. Om enn aldri så lite, så er det små snøfnugg i luften. Krysser over til stille og islagte Ålsjøen.

Og så er det tilbake mot Mylla Dam igjen, og kanskje slutten på denne sesongen. Kanskje de siste meterne på ski jeg går, det har blitt noen metere denne sesongen og.

Det er noen metere å gå til fots ned til Grua og. Oppe ved Mylla vil det nok ligge snø en liten stund til fortsatt, en siste bastion (det finnes sikkert noen andre og, som fortsatt holder stand).

Nedenfor Trantjern, påbegyende førefall over oset.

På myrområdet ved Svarttjernet, flotte forhold her på Formoløypa.

Bislingen står der og forfaller mer og mer.

Utsikt over Nordmarka fra Bislingen.

Tryvannstårnene i det fjerne.

Avslapping i lyngen på Nordmarkas tak.

Grønntjernet

Skigåing på frisnøen nedenfor Ålsjøsætra.

Still og rolig på islagt Ålsjøen.

Skiene er tatt av beina ved Mylla Dam, kanskje for siste gang denne sesongen (og mest sannsynlig).

søndag 12. april 2015

Troll I Eske: While We're Young

Jeg begynner å bli slapp, får ikke med meg trollene lengre, de har lusket litt utenfor min rekkevidde i de senere månedene. Helt siden ifjor faktisk. På tide å besøke esken igjen.

Hva som ville være dagens troll, hadde jeg ikke så mange tanker om, har ikke fått oppdatert meg på kommende filmer på en stund. Det som derimot ligger i kortene, er at nå begynner filmene fra Tromsø (TIFF) å komme på kino. Om en snau uke kommer It Follows, den har blitt en liten snakkis og Montages er blant dem som fyrer opp under dette. Den gikk i Tromsø, og ville ikke vært uventet om dukket opp som et troll, det er noen andre slags typer troll i den filmen og. En annen film er Wim Wenders flotte Salt Of The Earth, med flott snakker vi om bildene og presentasjonen. For begge filmene kan klassifiseres som horror-filmer på et vis, den ene vil nok med rette bli kalt det, den andre er i teorien ikke det. Faktum er at der It Follows viser horror fra fantasiens sin side, så viser Salt Of The Earth horror fra virkelighetens side.

While We're Young.

Innledningen fjernet kjapt begge alternativene mine som mulige kandidater, og lot meg sitte igjen i uvissheten. Filmen skulle være en film som man nok skulle kose seg med, mens det og ville være en del som ikke ville like den. Og den skulle starte med noen sitater fra Ibsen sitt stykke Byggmester Solness. Jaha?, tenkte jeg.

While We're Young sto det med hvit skrift på svart bakgrunn på skjermen, kan såvidt huske å ha hørt navnet på filmen. Så vises et bilde av Naomi Watts, det kan vi like, barometeret synker litt etterpå når Ben Stiller dukker opp. Jeg skal godt innrømme at jeg innehar noen fordommer mot filmer med Ben Stiller i, selv om det er noen få jeg faktisk kan erkjenne å like (The Secret Life Of Walter Mitty og Tropic Thunder).

Stiller er ikke så verst i denne, han spiller en dokumentarskaper som er inne i sitt åttende år med å lage en oppfølger til hans forrige film, gift med Cornelia (Watts). De er barnløse, noe deres beste venner ikke er seine om å påpeke ganske så ofte. Filmen sentrerer seg rundt det å eldes, og det gjøres ved at Josh (Stiller) og Cornelia (fortsatt Watts) møter på det yngre paret Jamie (Adam Driver) og Darby (Amanda Seyfried). Om møtet var tilfeldig, bestemt av skjebnen eller ikke så tilfeldig lar vi oss ikke befatte med her. Betatt av det unge paret, flykter Josh og Cornelia tilbake til sine yngre sinn.

Regien er ved Noah Baumbach, som er kjent for The Squid And The Whale og Frances Ha, et ukjent blad for meg selv om jeg har hørt navnet (les: jeg har ikke sett noen av filmene hans).

En film jeg nok ikke hadde gått og sett på kino, og det er det som er det fine med troll i eske. Du får innimellom se de filmene du ikke ville ha valgt selv, og av og til så er de virkelig gode og. Denne var god, men ikke storartet. Den inneholdt mange poengterte scener og replikker, og innehar også sin egen humor. Slutten ble en smule naiv og enkel for min del, men hvorfor vil jeg egentlig overlate til deg (hvis du velger å se filmen, bortkastet tid er det ikke). Tilknytningen til Byggmester Solness? Ikke det stykket av Ibsen jeg husker best fra skolen, så er helt blank der.