søndag 3. mai 2015

Troll I Eske: Mandariner

Etter to døgn med vandring i Østmarka satte jeg meg ned for å hvile beina og få med meg en film uten å vite hvilken, ett nytt troll i en eske med andre ord. Siden jeg var litt sigen, var jeg litt hypp på noe lett fordøyelig. Noe som kan være litt sjansespill når det gjelder troll i eske, tror ikke jeg hadde satt pris på en film som Stille Lys nå for eksempel. Gikk til filmen uten noen slags formeninger om hva som kunne bli vist. Ryktet i salen var filmen Mandariner. Jeg hadde hørt om filmen, og det kunne være et bra tips det.

Salen ble ihvertfall lovet en godbit, og at introdusøren misunte oss som ville få se filmen på stor skjerm som første visning. Selv hadde han sett den på mindre kommersielle kanaler. Distributøren av filmen derimot var litt lunken til å slippe den til Cinemateket som troll, da de mente det ville være for lang tid til filmen kom på kino og folk da ville ha glemt den. Noe jeg stiller meg undrende til, hvis folk glemmer at de har sett filmen så er det jo kanskje en sjanse for at de ville sett filmen en gang til, og da renner det jo litt mer penger inn i kassa.

Mandariner / Mandariinid / Tangerines.

Det ble lovet teaterskuespillere i rollene på filmen. Kort sagt, ingen ting jeg kunne hekte fingrene på når det gjelder hvilken film som ville dukke opp når sceneteppet blir dratt til side. Ryktet viste seg ihvertfall å stemme, det var Mandariner eller Mandariinid som den heter på originalspråket eller Tangerines som det står i filmen. Regissøren var for meg ukjente Zaza Urushadze, men så kjenner jeg ikke til så veldig mange regisørrer fra Georgia heller for den sags skyld.

Siden filmen var fra Georgia kommer det heller ikke som noen bombe at den omhandler krigen i starten av 90-tallet der borte. Ivo er en estlender bosatt i Abkhazia, resten av familien har flyttet tilbake til Estland ettersom krigen nærmet seg det lille jordbrukssamfunnet de bodde i. Han og naboen Margus har planer om å flytte de og, men først vil de sørge for å få høstet mandarinene som de dyrker. Det er synd å la en så fin avling gå til spille.

Etter en liten trefning mellom georgierne og tsjetsjenerne utenfor husene deres oppstår det problemer. Trefningen etterlater seg flere døde og to skadde. Ivo føler seg forpliktet til å ta hånd om de to skadde, problemet er bare at de står på hver sin side av konflikten, og har ikke så mye til overs for hverandre. Og fortsatt må mandarinene plukkes.

Filmen var Estlands bidrag til Oscar for beste utenlandske film, og ett bra bidrag sådan. Med sin lengde på en og en halv time var ikke filmen for lang, noe som passet meg godt denne gangen. Krigens dårskap kommer fram, ikke i store tablåer med krigshandlinger som vi er vant med fra krigsfilmer, men ved å holde fokus på de små ting som oppstår på et lite sted hvor krigens tidevann rykker nærmere. Vakkert fotografert, godt skuespill og selv om alvoret aldri er langt unna er ikke filmen presentert uten humor. En god film som bør sees.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar