søndag 7. juni 2015

Troll I Eske: Victoria

Kveldens troll ble innledet som en partyfilm i starten, før den ble en nervepirrende thriller og endte opp som en Bonnie og Clyde film. Sluppet under Berlinalen og nok mest omtalt i norske filmmedier grunnet at det er en norsk fotograf (Sturla Brandth Grovlen) på filmen. Manuskriptet skulle bare være på tolv sider, og siden filmen skulle vare i over to timer, ble det hintet om at mye av dialogen ble gjort på sparken av skuespillerne underveis. Det gjorde meg ikke mye klok på hvilken film som ble vist, men jeg kunne vagt huske noe om en film med norske fotograf. Navnet unngikk meg. Til det dukket opp på skjermen, Victoria, med dunkende house-musikk i bakgrunnen fra høytalerne.

Victoria.

Det var også alt jeg husket om filmen, navnet, ingenting om hva filmen handlet om. Vanligvis har man jo lest litt om filmen man ser på forhånd og vet litt om hva man går til, ikke denne gangen. Så på bar bakke når filmen for alvor starter. Til tonene fra house-musikken som har blitt høyere og en ung dame som danser i ett blått lys, tydeligvis i en klubb av et slag. Partyfilm i starten stemmer med andre ord bra. Vi forstår fort at den unge kvinnen er Victoria.

Fra å være en natt på byen, går fort turen over til å bli ett pirrende bankran når Victoria på vei hjem møter på Sonne og hans tre litt gjenglignende venner. Før vi kommer så langt til bankranet, har filmen bygget opp en nerve. Og siden jeg ikke vet hvor det bærer hen, så ligger det hele tiden et lite ubehag i luften. Det finnes nok historier man vet ender hvor, med tilsynelatende naive jenter alene sammen med en gjeng gutter i hovedrollen. Nervepirrende thriller i midten stemmer med andre ord også bra. I filmens siste segment følger vi gjengen etter bankranet, og overgangen til Bonnie og Clyde er og en bra sammenligning.

Filmen viser hvor fort livet kan ta en helt uventet vending, basert på ens valg og handlinger. Kan man styre det, eller er man prisgitt impulsene sine. Fra det som virker som en naiv jente i starten, til man stiller spørsmål ved nevnte observasjon. Hvordan havner man midt i en situasjon med et bankran, når man egentlig var på vei for å få litt søvn før man går på jobb?

Fotografiet ligger omtrent hele tiden tett opptil karakterene i filmen og er for øvrig skutt i en tagning. Det tilfører en egen nerve til filmen. Artig å få sett en film som mest sannsynlig hadde gått meg forbi ellers. Victoria er ett godt stykke filmarbeid som fortjener ett publikum. Det finnes alltid noe å pirke på, det gjør det alltid. Alltid, men det tar jeg ikke nå.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar