fredag 17. juli 2015

(Camino Primitivo) Dag 6: Bodenaya - Tineo

Lengde: 12.1km (118.1km), tid brukt: 3:11 (38:17).
Vær: Sol og blå himmel (varmt).


Dagen starter omtrent med en katastrofe, men før det hadde vi blitt vekket opp med rolig klassisk musikk presis kl 06:00 og duften av fersk kaffe. Nedenfor lå alle klærne som hadde blitt vasket i pene stabler og frokosten sto klar på bordet, som lovet. Det burde ha blitt en flott morgen, for frokosten var stor og god, og værutsiktene lysende.

Bodenaya om morgenen.

Så rakner alt da linsen til kameraet går i stykker, for meg er det en liten katastrofe (en kan si at jeg lever eventyrene mine gjennom linsen). Inne i linsen kan jeg høre at det er noe som er løst og jeg kan ikke lengre zoome, selv om jeg kan bruke hendene til å trekke linsen inn og ut. Kort tid etterpå låses linsen seg og helt fast og jeg kan ikke lengre fokusere heller. Kameraet mitt er ødelagt og ubrukelig. Godt jeg har med et backup-kamera, men det tar på langt nær like gode bilder som det mitt speilrefleks gjør.

En enslig grav blant kuer på en eng utenfor La Espina.

David prøver å trøste meg og sier at Tineo er en stor by og at det finnes to butikker som selger fotoutstyr der. Jeg er litt skeptisk til akkurat det, men ønsker å være optimistisk. At været viser seg fra sin beste side og turen byr på en fantastisk utsikt gjør meg ergelig med tanke på hvilke bilder jeg kunne fått, men jeg er likevel i godt humør. Dagens vandring er alt for fin til at jeg kan sutre den bort, og jeg får jo tatt bilder.

Mellom Bodenaya og Tineo gikk ruten for det meste på sjarmerende stier og grusveier med fin utsikt, som her.

Fra Bodenaya er det bare en kort tur til La Espina, et lite tettsted hvor man også finner noen få herberger, i ett nydelig morgen-sollys. Etter La Espina er det en nydelig vandring på trivelige stier og grusveier. Utsikten fra ruten er det beste. Jeg kan speide ut over et grønt og bølgende kulturlandskap med fjell stigende bak i horisonten. Hvite slør av skyer flyter langs dalbunnene nedenfor fjellene.

Høydepunktet på vandringen var utsikten mot fjell over et bølgende kulturlandskap.

Innimellom tar den sjarmerende ruten avstikkere ned til og gjennom små landsbyer og gårder. I La Millariega har de lokale satt opp ett typisk hvilested for pilgrimer, El Rincon del Peregrino (stempel tilgjengelig), med border og stoler i og tilhørende automater man kan kjøpe seg noe drikke og snacks fra. Før jeg kom til stedet hadde jeg jaget en stakkars liten kalv et langt stykke, som ikke fant noe sted å flukte fra en skummel pilgrim på.

En misledende veimerkestein, hvor både de gule pilene og skjellet pekte i feil retning.

Utsikten holder seg i det venstre synsfeltet mitt hele veien til Tineo. Jeg passerer Vicente, som virker piggere og bærer nå på en større vannflaske. Jeg hadde veldig lyst til å sjekke hva han bar med seg i sekken, men føler at det ville være litt vel invaderende. Utenfor Tineo sitter Elke, Elisabeth og den østerriske damen med det vanskelige navnet jeg ikke husker, samt Pol, ved en liten bar. Jeg kjøper meg en kaffe og får sympatier med på kjøpet for mitt tap av kamera av de andre pilgrimene.

Før La Millariega møtte jeg på en ung kalv, som flyktet fra meg uten å finne et sted å unnslippe den skumle pilgrimen som fulgte etter den.

I Tineo, som virker som en sjarmerende by, prøver jeg å finne de to fotobutikkene. Turistinformasjonen kan bekrefte det jeg selv har fryktet, det er nok mer snakk om butikker som selger små kompaktkameraer enn reellt fotoutstyr. Lugo eller Oviedo er de sikreste kortene, men begge de to byene føles for langt borte nå til å reise dit og tilbake i dag. Grado dukker opp som et alternativ og damen i resepsjonen ringer for å forhøre seg, og får napp. Det er en fotobutikk der som skal ha linser for mitt Nikon-kamera. Jeg sjekker værmeldingen for morgendagen og gjør en dum beslutning.

Pilgrimstatue ved inngangen til Tineo.

Så dagens vandring ender her i Tineo, snaue 12km og 3 timer bare. Jeg gidder ikke gå tilbake til det offentlige herberget her, som ligger litt utenfor sentrum. Istedet tar jeg inn på Palacio a Meras, som både er et hotell og et herberge, det koster 10 euro for herberget og er av en mer luksuriøs stand enn de vanlige.

Tineo, en hyggelig by.

Imorgen lå etappen jeg hadde gledet meg aller mest til framfor meg, vandringen i fjellet over Hospitales-ruten mellom Borres og Berducedo, men værmeldingen kunne by på tordenvær. Kombinasjonen av dårlig vær imorgen og muligheten for å kunne fikse kameraet gjør at jeg til slutt sitter på bussen til Grado. Hvor jeg passerer alle stedene jeg har gått gjennom siden Grado, La Espina, Salas, Cornellana, osv. Jeg kan se pilgrimmer følge de samme gule pilene jeg har gjort de tidligere dagene.

I Grado, mens jeg venter på at en fotobutikk skal åpne. Passerte bare raskt gjennom her for to dager siden, da var det et marked på samme plassen.

I Grado må jeg vente i over to og en halv time på at butikken åpner, smått irritert over siestaen, bare for å finne ut at linsene de har til salgs er for Canon og ikke for Nikon. I tankene lurer jeg på hva som skjer hvis jeg ikke når siste buss tilbake, alle sakene mine er på herberget i Tineo. Det er og såpass varmt, at jeg ikke orker å se så mye på byen (jeg fikk ikke sett så mye sist jeg var her heller). Med uforløst sak setter jeg meg på bussen tilbake til Tineo igjen, passerende de samme stedene nok engang (bussturen er for øvrig fin). Og nå ligger pilgrimene som jeg hadde begynt å bli godt kjent med en dag foran meg, humøret er ikke på det beste.

Middag i Tineo på Palacio a Meras, sammen med Julio, Eva, Marine og Valery.

Heldigvis så er det andre jeg har møtt som har kommet til Tineo. Jeg tar en øl sammen med en gruppe av spanske pilgrimer som jeg har møtt tidligere. Sammen med Marine og Valery og to andre spanske pilgrimer som er ferdig med sin vandring her, Julio og Eva, spiser jeg middag på restauranten i hotellet. Menu del peregrino, hvor forretten er en utrolig god skål med erter og bacon, hovedretten er en grei lysing, eple til dessert. Dagen var fin den, reddet av en nydelig utsikt og hyggelig kveld, men ergelsen sitter likevel noe i.

<- BodenayaCampiello ->

1 kommentar:

  1. Oh crud! I do not know how to read this language. I only read English. Dang!

    SvarSlett