tirsdag 14. juli 2015

(Camino Primitivo) Dag 3: Pola de Siero - Oviedo

Lengde: 16.5km (51.0km), tid brukt: 5:30 (16:11).
Vær: Overskyet, så sol og veldig varmt.


Senest til sengs, senest opp om morgenen. Når jeg står opp så har alle de andre allerede gått, klokken er over åtte når jeg setter avgårde mot Oviedo. Dagen har allerede i guideboken blitt erklært til å ikke by på noe som helst spennende på veien. Som vanlig på caminoene så pleier den siste delen av vandringen inn til de større byene å være kjedelig, det skulle vise seg å være tilfelle i dag og.

The Way mellom Pola de Siero og El Berron.

Likefullt føler jeg meg fornøyd der jeg går fra Pola de Siero om morgenen. Det er ingenting spesielt på ruten i starten, og ikke er det noen spesiell utsikt å vise til heller, men jeg er merkverdig uanfektet av det. Bare glad for å kunne følge de gule pilene igjen, det er et enkelt liv.

El Berron. Skyene ruller over åsene i bakgrunnen.

For ett år siden drakk jeg ikke kaffe, nå kunne jeg ikke vente med å komme meg til første bar for min første cafe con leche for dagen (koreanerne har skylden). Den kommer etter rundt 3 kilometer, i El Berron, hvor jeg blir vitne til et samlivsdrama (tror jeg). Til slutt blir det litt for mye mannlig følsomhet, så jeg betaler og fortsetter videre.

I Carbajal strakk dette litt groteske treet seg opp fra noen slitne bygninger.

Forskjellen fra Camino Frances er merkbar. Jeg møter på ingen andre pilgrimer på veien, de andre jeg delte herberget med er og nok et godt stykke foran meg. Jeg vil likevel ikke være overrasket om at jeg vil se antallet pilgrimer øke når jeg kommer til Oviedo.

Inngangen til kapellet i Palacio de Meres, La Capilla de Santa Ana, nesten skjult bak trærne.

I Palacio de Meres er det et nydelig kapell, La Capilla de Santa Ana, hvor inngangen nesten ligger skjult bak trærne. Palasset som ligger i Meres, har et opphav fra det 15. århundre selv om de nåværende bygningene er fra det 17. århundre. Såvidt stikker kapellet opp fra trærne som omkranser palasset.

Inne i La Capilla de Santa Ana i Meres.

Jeg stopper for lunsj i Colloto, som har en flott romersk bro man går over ved inngangen til byen. Etter Colloto forsvinner man inn i den sjarmløse verden av å gå langs en motorvei. Etter en stund forsvinner veimerkingene også og jeg må konstant stoppe opp og lure på om jeg er på rett vei. Som jeg er, den følger veien i rett linje inn i Oviedo. Til slutt kjenner jeg meg igjen fra der jeg gikk i den korte tiden jeg hadde i Oviedo på reisen til Villaviciosa.

Romersk bro ved inngangen til Colloto.

Jeg lar katedralen i Oviedo markere enden på dagens vandring. Det er et passende sted å si seg ferdig på, der hvor mange pilgrimer vil starte sin pilgrimsvandring mot Santiago de Compostela fra. Og siden jeg nå står her, kan jeg likesågodt besøke katedralen med engang. De kan det med katedraler her i Spania, selv om denne nok ikke kan måle seg med de i Burgos, Leon eller Santiago; men flott er den. Jeg fikk se det blodige liksvøpet som visstnok skal ha vært pakket rundt hodet til Jesus, men det forsto jeg først i etterkant. Etterpå går jeg for å finne herberget, men finner Axel først. Han har tenkt å ta seg en hviledag her og har tatt inn på et lite hostell.

Gotiske buer ved inngangen til katedralen i Oviedo.

I boken står det at herberget ikke åpner før kl fem, men jeg tar meg bryet likevel. Utenfor herberget henger det en lapp om at det er stengt for godt, men at det har flyttet inn i nye lokaler ikke så langt unna. Der er også døren låst. Så jeg tar sekken på ryggen igjen og utforsker Oviedo litt mer, etter en kald øl og litt mat. Synet av flere pilgrimer her er fremtredende. Senere viser det seg at herberget var åpent, på veggen var det en unnselig liten bryter som fungerte som ringeklokke. Jeg har ingen problemer med å få plass, men de 51 sengene i herberget begynner å fylles opp. 80% av dem skal videre på Camino Primitivo. Det går mot mer folksommere dager.

Inne i katedralen i Oviedo.

Oviedo er en nydelig og flott by, og har mer enn nok å by på hvis en skulle tilbringe flere dager her. Likevel, the road must go on (men først imorgen). Jeg spiser middag på en av byens utallige sidreriaer, hvor de serverer den tradisjonelle alkoholholdige eplecideren. Denne cideren blir helt opp i glasset fra en armlengdes avstand, slik at luften tas ut av cideren, en god del av cideren forsvinner også på bakken. Jeg kjøper en flaske (0.6l) til maten, usikker på hvor lurt det igrunn er.

Damen og katedralen i Oviedo. Katedralen markerer offisielt starten på Camino Primitivo.

Tilbake på herberget før det låser dørene (ingen nøkkel utlevert her) snakker jeg litt med noen andre pilgrimer, Pol som skal gå primitivo som meg og en jente som går del Norte (fra Oviedo er det en merket rute opp til Aviles som gjør at man kan returnere til den nordlige caminoen igjen). PÅ kjøkkenet sitter en familie fra Brasil. Ute mørkner det, på rommene er det stille. Imorgen vil det være litt mindre stille på caminoen enn det var idag.

Den klassiske måten å skjenke i cider på i Oviedo, på en armlengdes avstand. Luften forsvinner og noe av cideren og.

<- Pola de SieroSan Juan de Villapanada ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar