lørdag 18. juli 2015

(Camino Primitivo) Dag 7: Tineo - Campiello

Lengde: 13.3km (131.4km), tid brukt: 3:21 (41:38).
Vær: Morgentåke, så sol og varmt.


Tåkeskyene flyr rett over hustakene i Tineo om morgenen. Det viser seg at også Jeroen var i Tineo, før vi går spiser vi frokost på en liten bar på det som må være plaza mayor i byen. Det er stille i de små gatene når vi setter avgårde, klokken er bare halv åtte om morgenen. Med tanke på at jeg muligens ikke vil komme til å gå så langt idag, kunne jeg nok ha sovet noe lengre egentlig, men jeg er ivrig etter å gå igjen etter gårsdagen.

Vandring under et lavt skydekke om morgenen ut ifra Tineo.

Ut fra Tineo er gårsdagens utsikt nå skjult bak skyene, hvor Caminoen forsvinner inn i tåkebankene, men jeg liker det idag. I starten fortsetter ruten på samme måte som igår, og den utsikten har jeg jo sett. Mens jeg gradvis stiger oppover i høyden (til fots såklart), forsvinner Tineo sakte men sikkert i skyene nedenfor. Bare vage konturer er igjen når jeg passerer et lite hus utsmykket med diverse flagg og skilter, som er huset til 'El Ultimo de Filipinas'. Inne i huset er det to kuer som ser brydd på meg, men ingen stempel å finne som guideboken averterte. Kanskje stempelet var på ett av hornene til kyrne.

Huset til 'El Ultimo de Filipinas', Tineo kan såvidt skimtes gjennom skyene.

Opp gjennom skogen fortsetter jeg å gå i et lett tåkehav, til jeg nærmer meg Alto de Guardia. Når jeg har kommet til toppen har skyene hatt hastverk med å flykte til lavereliggende områder. Over meg er det blå himmel, flott utsikt, og dalbunnene i utsikten er dekket av et tynt lag med skyer. Vandringen over høyden er ikke så lang, men den er flott og jeg stråler om kapp med solen. I horisonten kan jeg nå se i retningen der Caminoen går over Hospitales-ruten, og en liten tanke begynner å spre seg i sinnet mitt.

Vandring over Alto de Guardia etter at skyene har forlatt himmelen.

Nede i skogen igjen tar jeg den 500m lange avstikkeren til Santa Maria de Obona klosteret. Klosteret som stammer fra det 8. århundre, er i en dårlig forfatning. Deler av det ligger i ruiner, noe som gir det en følelse av å være hjemsøkt. Kirken skal fortsatt være i bruk, men døren er låst (som vanlig), jeg skulle likt å sett hvordan innsiden av den har holdt ut tidens tann. Her var det obligatorisk å stoppe for pilgrimer før i tiden.

Utsikt fra Alto de Guardia fra en nydelig strekning på Caminoen.

Etter å ha dukket frem fra skogen igjen består siste del av ruten mot Campiello av en vandring på vei. Utsikten er dog flott, men bilistene som kjører her får vel knapt se noe av den så fort som de kjører. Langs veien går jeg forbi et skilt som viser at jeg er i Las Tiendas, så passerer jeg ett hus før jeg går forbi skiltet som sier at jeg har forlatt Las Tiendas. Må være fint å bo på sitt eget sted. Kort tid etterpå har jeg gått over en liten ås og passerer skiltet som viser at jeg er i Campiello.

Dalbunnen dekket av et tynt lag med skyer, veimerke-stein utenfor Piedratecha.

Her møter jeg igjen gjengen med de spanske pilgrimene som jeg tok en øl sammen med i Tineo igår. De skal gå til Borres, 2.3km videre. Selv ligger tanken om bare å fortsette videre og gå til Berducedo idag likevel å spre usikkerhet i hjernen min. Værmeldingen har nå skiftet til regn, men hvor det skal komme fra skjønner jeg ikke. Likevel, det vil være en 28km til å gå idag. Jeg klarer ikke å bestemme meg, og med det er det egentlig bestemt. Tiden renner litt fra meg.

Santa Maria de Obona klosteret, klosteret er stort sett i ruiner, kirken er i bruk.

Det er to private herberger her i Campiello, jeg tar inn på Casa Herminia. Det koster mer enn vanlig med sine 23 euro, men på kjøpet får man frokost og middag. Her blir jeg sittende og overtale den ene pilgrimen etter den andre til å gå Hospitales-ruten imorgen. Nesten de fleste jeg møter har tenkt å gå ruten om Pola de Allande, men når jeg forteller om ruten over fjellene skifter de fleste mening å blir i tillegg værende. Som Olivier og Isabelle, ett fransk par som også var blant de som ikke fikk plass i San Juan de Villapanada. Marine, Valery og Jeroen ender også opp med å bli her.

Ruiner av Santa Maria de Obona.

Det er likevel mye tid igjen av dagen, så jeg benytter noe av den til å gå meg en liten tur. Fra Campiello går jeg ned til ett knøttlite sted som heter Bustiello, om ikke annet fordi det var en kirke der (låst). Det eneste som møter meg der, ingen mennesker å se, var en nysgjerrig hund. Valery hadde fått ett tøft stempel i Villaluz, så jeg går likesågreit turen tilbake dit for uforløst å vende tilbake rimelig svett i varmen.

Lokale spiller bolhos (?) i Campiello, vi klarte ikke helt å forstå reglene. Her kaster han ballen (den dyppes i vann før han kaster) mot trepinnene, vi antar at målet er å slå ned så mange trepinner som mulig (men poengsummene de kom opp med stemte ikke helt med antall pinner som ble slått ned). Etterpå skulle motstanderen trille (bowle) mot trepinnene fra den andre siden.

Nok vandring for dagen, så resten av dagen og kvelden blir tilbringet sammen med de andre pilgrimene som har blitt igjen her. Det virker nesten som at det er to rivaliserende grupper av pilgrimer her, de som bor her på Casa Herminia og de som bor på det andre herberget, Casa Ricardo (som drives av en av Herminias slektninger). Ett par lokale spiller ett slags spill/sport som vi sliter litt med å forstå, bolhos, virker som en blanding mellom bowling, cricket og kubb.

Campiello. Noen tar bilder fra Caminoen, Valery øvde seg på å tegne fra den.

Middagen er formidabel og mye mat, hvor hovedretten er en gigantisk gryte med kjøtt, paprika og poteter. Jeg gjør ett nytt bekjentskap i Douglas fra Skottland, i tillegg til Kasper fra Danmark. Selv om vandringen kom til kort idag, var utbyttet av den stor. Selv om jeg må stå og se litt lengtende mot fjellene. Om kvelden er det en fantastisk farge på himmelen, når solen gjør sitt avskjedsnummer på himmelhvelvingen.

Solnedgang fra Campiello. I horisonten kan jeg se fjellene som jeg skal gå over i morgen.

<- TineoBerducedo ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar