torsdag 6. august 2015

Fjellhopping i Langsua Nasjonalpark (Dag 3): Liomseter - Storhøliseter

I min korte planlegging hadde jeg tenkt å gå til Storeskag idag, på kartet var det avmerket en selvbetjent hytte der. Jeg fikk noen dårlige forvarsler av de andre vandrerne på Storhøliseter, på Liomseter får jeg bekreftet det, hytta på Storeskag er lagt ned. Den beste løsningen for å kunne opprettholde planen om å komme meg til Gjendesheim på lørdag, er at jeg går tilbake igjen til Storhøliseter.

Vakkerlia, vet ikke om det egentlig heter det her, men jeg kaller det for det, rett etter Liomseter.

Fram og tilbake er like langt, det stemmer kanskje om man går samme veien. Tilbake igjen velger jeg å gå om Skriurusten, følelsen vil være som å gå til en annen hytte. Det er et skylag på himmelen i starten av dagen, som fort sprer seg.

I Langsua er det flere åpne buer som kan benyttes av fjellvandrere (det koster ingenting å overnatte, men man kan donere hvis man ønsker). Fra Liomseter går jeg nesten i en rett linje mot en av disse buene, Langsubua. For å overnatte må man bære med seg all maten, kokeutstyr og sengetøy en trenger; jeg har ingen av delene så overnatting utgår for denne gang. På Liomseter ble jeg ellers fortalt at ordningen var slik at det er sist ankomne som får forbehold om sengeplass.

Vanskelig forklart, men hvis det er fem sengeplasser i en av buene og det er fem personer tilstede, vil du måtte overlate sengeplassen din hvis det kommer en til og du var den første som kom. Jeg lurer litt på hva som skjer hvis folk begynner å gå frem og tilbake mellom buene, en evig stolleken?

Inne i hytta er det ihvertfall hyggelig, men jeg blir ikke værende lenge. Etterpå tar stien meg rundt og opp på toppen av Hyllefjellet, rett ovenfor Langsubua. Fra hylla kan jeg se utover Langsuavidda mot Liomseter. Jeg passerte også Vesterheimsbua, der en kar var igang med å male bua.

Mot vest ligger det er stort våtmarksområde, hvor fjellene i Jotunheimen reiser seg opp i bakgrunnen. Over det området har jeg en liten følelse at man bør vite hvor stiene går, hvis ikke blir det en våt opplevelse å krysse over. Jeg tar en pause ovenfor Skriurusten med den flotte utsikten å hvile øynene på mens jeg spiser.

En trenger ikke å krysse våtmarksområdet for å bli våt, hele strekningen langs Langsudalslia er en eneste lang våt sti. Tørrmark er ett fremmedord. Det surkler og det plaskes når jeg går. Selv ikke inne i de hyggelige skogspartiene er det tørrfred å få.

På Storhøliseter har DNT to hytter, for å fortsette følelsen av å ikke ha gått tilbake til samme sted velger jeg å overnatte i den andre hytten nå. Jeg får den for meg selv, og fyrer opp riktig så varmt. Ute kan jeg se en regnvegg komme nærmere og nærmere, før de første dråpene begynner å falle fra himmelen. Stearinlyset blafrer, jeg sitter godt og varmt inne. Når jeg legger meg trommer det på vinduet, skulle nesten ønske det kom tidligere.

Over Dølnfjellet mot Langsua.

Inne i Langsubua.

Utsikt fra Hyllefjellet i retning Liomseter.

Lunsjpause ovenfor Skriurusten, utsikt over et våtmarksområde med jotnenes fjell i bakgrunnen.

Raudgrova, manglet fiskestang.

Skogsti og blomster

Gjennom bjørkeskog før Storhøliseter.

Over Jotunheimen kommer regnet.

Kveldsstemning ved Storhøliseter.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar