lørdag 8. august 2015

Fjellhopping i Langsua Nasjonalpark (Dag 5): Sikkilsdalsseter - Gjendesheim

Jotnene tramper i nærheten nå, blant køvandrerne på Besseggen. Det er jo ikke så vanskelig å forstå at folk dras mot dette området som metall mot magneter. At jeg skal omtrent få gå i fred på en travers som omtrent er vel så skjønn som den mer populære på den andre siden av dalen er ganske rart.

En liten (låst) bu ved Skåltjørna nedenfor Sikkilsdalshøa.

Fint vær idag sa dem på Sikkilsdalsseter, det stemte i det øyeblikket jeg begynte å gå og var dermed ferdig med det for en god stund. Å gå langs vannet er ikke aktuelt, så høydemetere må spises for å komme seg opp til fjellets godsaker. Nednefor Sikkilsdalshornet befinner nå hestene som var nede ved seteren igår seg.

Det kiler litt i magen å stå og se ned i skaret mellom Sikkilsdalshøa og Sikkilsdalshornet som faller ned mot Øvre Sikkilsdalsvatnet. Bratte fjellskrenter som leder ned i avgrunnen. Fra skaret går den t-merkede stien opp ett bratt bånd opp mot høa.

Jeg vil derimot ikke gå opp dit før jeg har kommet meg ut på tuppen av hornet, det var ikke vanskelig å gjøre den beslutningen nede fra dalen igår. Luftig ned mot Sikkilsdalen nedenfor. Regndråper gjør et gjestespill på himmelen.

Opp mot høa har allerede regnværet gitt seg Det er en tøff sti oppover, hvor jeg gjentatte ganger må klyve ut på småutspring for å speide utover og nedover. I horisonten kan jeg se bort mot Besseggen.

På toppen av Sikkilsdalshøa (1778moh) kommer endelig værmeldingen på plass. Regnet har passert og kan sees som en mørk vegg i Sørøst. Det blåser friskt. Jeg setter meg ned i le sammen med ett svenskt par på tur. Etter lunsjen har blå himmel fått overtaket på skyene. Vi vandrer over steinørkenen på toppen med Jotunheimen brettet ut foran øynene våre. Turen over høa står ikke tilbake for sin mer kjente nabo.

Det skal dog sies at å gå gjennom Maurvangen ikke har like stor sjarm, en vandring gjennom en campingplass har sjelden det. På Gjendesheim er det et folkehav, det hadde visstnok vært ny overnattingsrekord der i natt. Det strømmer stadig på med folk som har gått over Besseggen, en evig strøm. Det klappes, hoies, og tas selfies i rekordfart. Det føles litt som ett sivilisasjonssjokk og komme dit.

Jeg drar hjem til Oslo med en fin fjelltur i bagasjen. Ønsker man ikke så lange turer mellom hyttene og lettgåtte stier, samtidig som man og får smake på høyfjellet, er Langsua eller Huldreheimen et veldig godt alternativ.

Luftig i skaret mellom Sikkilsdalshøa og Sikkilsdalhornet.

Utsikt over Sikkilsdalen fra Sikkildalshornet, Vangstulkampen på andre siden av dalen. Seteren til venstre i bildet.

Bratt egg og utsikt der stien går opp til Sikkilsdalshøa. Utsikt mot Gjende og Besseggen i bakgrunnen.

Opp mot høa med utsikt tilbake mot Sikkilsdalshornet og det golde landskapet nedenfor.

Utsikt fra Sikkilsdalshøa, nedenfor ligger Skåltjørna og i horisonten en vegg av regn som jeg akkurat slapp unna favntaket til.

En gold steinørken over Sikkilsdalhøa. Fortsatt så mye skyer at Galdøpiggen og Glittertind skjules i horisonten.

Utsikt mot Gjende og Jotunheimen fra Sikkilsdalshøa.

Sikkilsdalsvatnet på vei ned.

Ankomst Gjendesheim og Gjende, med redningshelikopter stående parat.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar