Fra vannhull til vannhull i Nordmarka

Det kan kanskje regnes som litt sært, men jeg liker virkelig å gå alene i mørket i skogen med bare meg og lyset fra min lille hodelykt. Suset fra vinden, raslingen fra bladene og trærne, små og store drønn fra isen vinterstid, kvister som knekker (hvem der?) og likevel stillhet. Så mens folket går fra vannhull til vannhull i sentrum pakket jeg sekken og tok toget til Movatn, på min egen lille fra vannhull til vannhull gjennom Marka. Går fra Movatn til Hammeren på skogsbilveien, is her og der. Der det er is på veien trenger man nesten ikke hodelykten heller, isen lyser nok opp til at man ser hvor man går. Stopper ved Finntjern, Rottungen og Skjærsjøen, en kald øl ved hvert vann, hvert vannhull. Sitte stille ved vannene i mørket og tåken og bare lytte...

Kjelsås stasjon.

Lys i mørket ved Lørenskog Gård ovenfor Movatn.

Skinn i mørket ved Lørenskog Gård ovenfor Movatn.

Sagene Rød Jul ved Finntjern.

Isen på Rottungen forsvinner inn i mørket.

Ved Hammeren.