lørdag 12. desember 2015

Kjentmannsmerket: Kroktjern

Skogen kaller, både på meg og på Kong Vinter, men Kong Vinter hører ikke helt etter. Kallet forblir uhørt. På Sollihøgda er rimet på den harde bakken det nærmeste en kommer snø. Solen ligger lavt over terrenget, ellers er det rolig på himmelen, men man ser jo ikke vinden som blåser friskt.

Jeg kjenner på meg selv at idag har jeg mest lyst til å bare gå, å vandre innover i skogen, gå dit beina mine fører meg. Gå, og legge tankene igjen bak meg, sammen med julestria og pakkemaset i hovedstaden. Vandrer på blåstiene nordover fra Sollihøgda, enkelte partier med mye is på stien, men det går fint (har med brodder i sekken, til nød). Det er mer is på skogsbilveiene, strekninger man fint kunne gått på skøyter.

Kan likevel legge turen innom en kjentmannspost når man er i nærheten, så fra Sørsetra bærer det av i retning Kroktjern. Isen blir tykkere, bredere og glattere, den dekker hele skogsmaskinveien (ingen grusvei under). Jeg sklir på isen, i veldig sakte film, som om jeg bare langsomt legger meg rolig ned. Sekken tar av for fallet, men jeg må være mer forsiktig. Kort tid etterpå sørger jeg selv for at jeg får en kvist rett på øyet, hvordan vet jeg ikke. Jeg går videre som om jeg strigråter, og bruker en god del tid på å kalibrere øynene igjen.

To jegere er nedenfor Kroktjern og venter på hunden som har fått los. Det har ikke blitt noe jaktbytte, harer, denne gang. Årsaken til at det er satt opp en post ved Kroktjern har jeg igrunn ingen lyst til å si, for noen er det litt tabu sånn informasjon videre. Ved vannet er det uansett bygget opp en liten dam, med en lav terskel foran. Nå oversvømmes terskelen, en liten miniatyrfoss.

Skogen fortsetter videre, stille, fortsatt mest grønn, forbi Geitstigen. Går ut på Kongens Utsikt, den lave solen (som jo er på vei til å bli så lav at den går ned bak horisonten) gir landskapet nedenfor et varmt lys. Selv om lyset er varmt der nede er det noe kjøligere her oppe på utsikten. Kan ikke sitte lenge og spise lunsj, selv om teen varmer.

Bestemmer meg for å gå tilbake til Sollihøgda, bare veien og mørket, burde rekke tilbake i tide før bussen begynner å gå med sjeldnere mellomrom. Og så går jeg feil, noe jeg jo omtrent aldri gjør. Følger den bergenske kongeveien, som jo leder mot Lommedalen. Oppdager ikke feilen før en time senere, jeg stusser veldig på skiltet som peker ned til Djupdalen på min høyre side. Djupdalen skal da vitterlig være på min venstre side. Kanskje er det alderen som begynner å gjøre sitt inntog. Jeg snur.

Satser på å rekke bussen fra Sundvollen istedet. Ned Krokkleiva i mørket, mindre is enn ventet. Når bussen fint. Afterwalk på Crow Bryggeri.

På stien ovenfor Damtjern (ikke den mer kjente lengre nord), nesten oppbygd.

Kroktjern.

Liten foss over den lave terskelen til Kroktjern.

Isvegg.

Icelfie #2.

Isblomster.

Baklys.

Gyrihaugen stiger tydelig opp av marka.

Kongens utsikt.

Det vokser videre opp gjennom mosen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar