lørdag 5. desember 2015

Kjentmannsmerket: Plassedammen (Mattisplassdammen)

Desember og jeg venter på en vinter som ikke kommer. Det er ikke ekte vinter før man kan høre snøen kramme seg under føttene sine, ihvertfall i mine øyne. Før mørket, som kommer så alt for tidlig, lyses opp av et hvitt snølag.

Det er en tid hvor lydene er dempet i skogen, som om dyrene sitter stille og venter på at vinteren skal komme de og. Færre folk ute, en enslig vandrer her og der. Opp fra By i Lommedalen er det is og det er grønt, det er bare spor av snø.

Spor av snø.

Innover og oppover i Krokskogen blir det likevel mer hvitt etterhvert. Vått og isete ligger det snø på stien, man tråkker igjennom og drar opp en våt sko. Går over små broer med hvite og glatte trinn. Småvann ser isfritt ut på overflaten, under ligger det et tynt lag med is. Vi er to ute og går nå, en ung gutt som haster videre, ønsker å nå Ringkollen før det blir mørkt.

På Myrseter er det stille, på den lille hytta Drømmen ved siden av og. To unge jenter kom fra den retningen, kanskje de hadde overnattet der i natt, kanskje ikke. Kallebråtaåsen byr på et bratt stup og en utsikt ned mot skogen og Plassedammen nedenfor. Is på vannet, frostrøyk i enden.

En trebro av snø nedenfor Småvann.

Ved Mattisplassen er skoene våte og stien fortsetter videre gjennom et tykkere lag med snø. Nesten som det har vært et snøskille, det er mer snø på denne siden. Det blir nesten vassing ut av det. Sti over runde steiner dekket av snø langs kanten av Plassedammen, i enden mot demningen.

Ved demningen ligger kjentmannsposten. Før ble vannet regulert, fløting av tømmer ble gjort på vannet og fallet fra vannet ble brukt til vannkraft. Som det fortsatt gjør. Om sommeren er det et populært badested, kanskje om vinteren og for enkelte sjeler. Nå ligger det is på vannet, bare åpent der hvor demningen ligger og vannet fosser ned.

Under overflaten på Småvann, et tynt lag med is.

Føttene er våte og kalde, men får forbli kaldere. Pause må man ha og det børstes snø av en rund stokk brukt som benk ved vannet. Det ble litt mer vinter etterhvert. To kopper med te varmer. I den andre enden av vannet glir en person forbi, ser ut som på skøyter, men personen forsvinner så opp i lia. Så må være på ski. Vet ikke helt om jeg ville stolt helt på isen her.

Følger elven nedover. Kald. Føttene altså. Der blåstien krysser Store Lomma er det vading i de mer varme årstidene, et tau henger over elven, begynnende is på begge sider og frådende vann i midten. Vading utgår, selv om en litt ond tunge i bakhodet sier at jeg jo allerede er iskald på beina så å gå over burde ikke gjøre noe mer fra eller til. Kan ikke hale meg over elven på tauet heller, da ender jeg opp under vann. Det får bli broen ved Tverrelva istedet.

Småvann.

Mørket senker seg, samtidig som at varmen gjenvinnes i føttene, på vei ned mot By igjen. På grusveien, men grusen dukker ikke opp før nesten nede ved By, kunne gått på ski her. Det ble litt mer vinter etterhvert likevel, men ikke nok til å få godkjentstempelet. Bussen kjører idet den får øye på meg og blir borte i mørket. Halvtime til neste avgang, jeg går et stykke før jeg stopper ved et busstopp og kan skifte til tørre sokker. Neste buss kommer og jeg reiser hjem, fra et kort besøk i en halvvinter.

Utsikt fra Kallebråtaåsen ned mot Plassedammen.

Her går stien, på snøen, på runde steiner.

Isflarn.

Plassedammen -(Mattisplassdammen).

Langs Vesle Lomma.

Hogstfelt, noen trær føler seg kanskje litt utsatt nå.

Ikke over her denne gangen, ved Store Lomma.

Is i blåtimen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar