lørdag 18. juni 2016

Kjentmannsmerket: Gjelleråsen 324 Høyeste Punkt I Gjelleråsmarka

Dette var ikke planen, det var ikke her jeg skulle være på denne lørdagen. Her skulle jeg være etter jobb på en helt annen dag. Jeg skulle på dette tidspunktet, som er omtrent kl 14, egentlig vært helt nord i Nordmarka og løpt. Og nei, jeg snakker dessverre ikke om Marka24, som jeg gjerne skulle vært med på, men som i år forsvant i tåken for meg. I morges våknet jeg til alarmen som ringte og følte meg ikke helt på topp, så slukøret gikk planene i vasken.

På vei opp mot Gjelleråsen.

Man trenger et plaster på såret noen ganger og dette ble mitt på denne dagen, en kort tur ut i Gjelleråsmarka. Her har jeg aldri vært før, så det er jo i seg selv artig. Området er derimot ikke veldig stort, lukket inne av store ferdselsårer omtrent på alle kanter. Min ferdselsåre til Gjelleråsen er t-banen til Stovner.

En liten og frodig myr lå kronglete til nede i ett lite søkk.

Her var det bare snakk om en rolig kosetur. Jeg startet å gå fra Stovnerbakken, der en blåsti leder opp mot der den gamle Oldtidsveien går rett nedenfor det høyeste punktet. Denne veien var i bruk til et godt stykke ut i 1700-årene og var hovedveien når man skulle reise oppover til det som nå går under navnet Oppland. På Oldtidsveien følger jeg pilegrimsleden et kort stykke, før jeg tok av og gikk ned til lille Lukedammen. Fra Lukedammen gikk jeg i retning Stovner igjen hvor jeg krysset mine egne spor.

Diverse variasjoner av merking på dette treet ikke langt unna det høyeste punktet på Gjelleråsen. Her ser vi merking for pilegrimsleden til Nidaros, skispor, et lokalt veimerke, den gule pilen brukt på pilegrimsruter og blåsti.

Gjelleråsens høyeste punkt ligger på formidable 324moh, selv om det på et skilt DNT har satt opp står at det er på 311moh. Der posten er satt opp, i nærheten av der det trigonometriske tårnet en gang sto, er det ikke mye utsikt. Kaller man trær for utsikt derimot...

Ett kulturminne på Gjelleråsen, et klokketårn satt opp av Groruddalen Historelag.

Den østlige leden av de to pilegrimsrutene fra Oslo til Nidaros går over Gjelleråsmarka. For en pilegrim er det mange minner som dukker opp når en gul pil plutselig befinner seg i synsfeltet. Pilegrimsleden til Nidaros er egentlig merket med ett helt annet veimerke, men de gule pilene er så kjent at nok noen har tatt seg bryet med å male disse langs leden. Hvor langt opp man kan følge de gule pilene derimot vet jeg ikke. Jeg fulgte dem bare et kort stykke, selv om faren var stor for at jeg ville følge dem videre.

Gjelleråsen 324 høyeste punkt i Gjelleråsmarka.

Lukedammen, et trivelig nok lite tjern, men også et mygghøl.

Det ble en kort pause ved Lukedammen, som nå er en yngleplass for mygg og insekter. Te, yoghurt, mygg og knøttsmå svarte insekter i en salig blanding. En huggorm soler seg for å få sommerkroppen 2016 i bakkene opp mot Oldtidsveien, uaffisert av at en vandrer kommer brasende forbi.

En uaffisert huggorm på stien.

Jeg ga ikke etter for å ringe i de to klokketårnene som er satt opp. Nede ved Stovner er plasteret gått av. Området er ikke så stort, men for en kort og hyggelig tur trenger man ikke mer.

Nok et tre for et fargerikt fellesskap.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar