lørdag 2. juli 2016

(Camino Inglés) Dag 4: Hospital de Bruma - Santiago de Compostela

Lengde: 40.0km (123.2km), tid brukt: 9:52 (35:11).
Vær: Regn om morgenen, så penere og penere utover dagen.


Om morgenen på den fjerde og siste dagen på Camino Inglés er det enda gråere ute enn om morgenen igår, det regner og idag venter kirkespirene i Santiago de Compostela i den mørke horisonten. En lang tur foran oss idag, på fire mil, men siden vi mistet noen dager grunnet den forsinka bagasjen så ønsker vi ikke å splitte opp denne etappen i to korte.

Vi forlater Hospital de Bruma i lett regn om morgenen, utenfor kirken står lyset fortsatt på.

Etter frokost bærer det ut i regnet, som gir oss en sjanse til å teste ponchoene vi har kjøpt, det er likevel ikke snakk om det tyngste regnværet. Rundt oss ligger skylaget tungt om det galisiske landskapet, som legger til en viss melankolsk atmosfære til omgivelsene. Stille på landeveiene, vi kan høre dråpene falle på bakken. Det er en viss fare for at jeg trives i melankolske omgivelser, for selv om været er grått liker jeg meg der vi går.

Grått og melankolsk galisisk landskap om morgenen.

Været har begynt å lette så smått idet vi vandrer inn mellom de første husene i Cabeza de Lobo, hvor jeg kommer på at det er noe jeg erindrer å ha glemt. Jeg kommer på det rett før vi står rett foran den, av andre som har gått denne Caminoen har jeg sett bilder av en stor, nesten i full skala, dinosaur langs ruten. Selv om den nå ikke står på samme sted som i bildene, men mer stuet ut ved siden av en lagerbygning nå. Dinosauren er ikke alene om å være et merkverdig innslag langs Caminoen i denne landsbyen, utallige snodige skulpturer står plassert langs veien, blant annet en traktor på en bøylet skinnegang.

Kjetil vandrende på stille landsbyveier i regnet etter Hospital de Bruma.

I A Rúa / Buscas viser klokken at det er tid for kaffe, Solvor sitter allerede på den første baren vi kommer til (Bar Novo). Været har lettet og skyene ser ut til å være i et hastverk vekk fra oss. Denne delen av Caminoen er hyggeligere enn det jeg hadde forventet. Vi veksler mellom å gå på små og lite traffikerte bilveier, og stille skogsveier. Bebyggelsen er aldri langt unna, både gårder, kirker og ofte, de forlatte og forfalne minnene av tidligere hjem.

I Cabeza de Lobo møter pilegrimene på denne dinosauren (eller dinogrimen), usikker på om det er en diplodocus, brontosaurus eller brachiosaurus. I tillegg til dinosauren sto det utallige merkverdige andre skulpturer rundt omkring i denne landsbyen.

Så krysser vi motorveien og Caminoen endrer karakter, den flater seg ut og danner omtrent en rett linje, rundt seks kilometer med relativ kjedelig vandring. Foran oss vandrer det en enslig skikkelse. Vi tar henne igjen, en eldre fransk kvinne, smilende, har gått fra Le Puy tidligere, tar det roligere nå. Et lite vennlig møte på Caminoen. Sigüero velkommer oss med en liten park, hvor vi sitter ned og spiser melonen som Kjetil har bært på en stund (på tide, den hadde knapt holdt lengre).

Selv om vi nå nærmer oss Santiago de Compostela går ruten fortsatt gjennom flere skogspartier, her på en sti gjennom en tunnel av vegetasjon.

Sigüero gir ikke noe inntrykk av å være spesielt spennende, hvor ruten går gjennom byen er vi og litt usikre på, men det er tid for lunsj. På Miras bestiller vi oss noen retter som fort viste seg å være større enn ventet, croquetas, tortilla og jamon serrano på ristet brød. Solvor dukker plutselig og vi vinker henne bort til bordet. En lokal mann kommer bort, begynner å snakke på engelsk, hinter om at vi bør overnatte her og han jo bare kan kjøre oss den da korte bilturen til Santiago imorgen, og vil betale for cerveza'ne vi har drukket. Vi sier nei, men finner ut at han har betalt for dem når jeg betaler. Dette er så langt Solvor skal gå idag og vi sier med det farvel til hverandre.

Lunsj i Sigüero, Kjetil og Solvor. På bordet foran oss, et større måltid enn forventet.

Nå er det bare rundt to mil igjen til Santiago, de går gjennom overraskende mye skogspartier. Lyden av ett haglegevær smeller av to ganger når vi beveger oss opp fra Sigüero. Jeg lager et kongledyr som jeg plasserer på en veimerke-stein. Fra å være mørkt og regnfullt om morgenen har det nå endret seg til å være en skyfri himmel og varmt.

Igrexa de Barciela utenfor Sigüero.

Den aller siste strekningen inn mot Santiago blir litt merkverdig, vi kommer til et lite veikryss hvor det er en gul pil som sier at Camino oficial går den ene veien, mens det er en gul pil som peker den andre veien mot en veimerke-stein. Boken sier vi skal til å høyre, men det er ikke den offisielle ruten ifølge asfalten. En bil stopper og sier at det er oficial som er rett vei. I slike situasjoner skriker puristen i meg og ett godt stykke så går jeg med en følelse av at jeg går på en rute som de lokale har merket for å lede pilegrimene til sine virksomheter (minner fra Tyrkia og the Lycian Way).

Omveien, eller den offisielle veien, går først gjennom et kjedelig stykke langs veien, men etter en stund begir den seg ut i et ganske så hyggelig skogsparti med solen lysende gjennom de luftige trærne. Så dumpes vi ut langs en traffikert motorvei som leder inn mot Santiago og jeg frykter at denne ruten følger den veien inn. Cola-pause på hotell/restaurant ved siden av veien. Vandring langs motorveien, heldigvis tar merkingen av ikke så lenge etterpå og fører oss tilbake til en velkjent veimerke-stein. Jeg føler meg fortsatt usikker om dette egentlig var den rette veien.

Veien til Santiago, den hyggeligste delen av siste del av Camino Inglés, gjennom et hyggelig og lyst skogsparti på ruten merket som camino oficial.

Vi nærmer oss Praza do Obraidoiro med stormskritt, Camino Inglés går inn i Santiago på en annen rute enn det Camino Frances / Primitivo / Norte gjør. Den er fortrinnsvis trivelig, men ikke merket i byen, så vi bruker litt tid på å finne ut hvor den egentlig går. Jeg merker at det er en viss spenning i kroppen ved å ankomme byen igjen, jeg er usikker på hva Kjetil egentlig føler. Fra øyeblikket vi er inne i bykjernen er det jo en markant endring i antall folk, og pilegrimer (samt mye turister).

Framme i Santiago de Compostela, på Praza do Obreidoiro, katedralen som det fortsatt jobbes med i bakgrunnen.

Når vi ankommer plassen foran katedralen er det bare å sette seg ned, smile og tenke at nå er det gjort...igjen. Framme ved målet, men eventyret er jo ikke over ennå, knapt halvveis. Fullt liv og røre, pilegrimmer over alt, til fots, til sykkel og med padleårer. Vi deler en øl og bare ser på folkelivet, pilegrimshavet og katedralen som fortsatt ikke er ferdig med vedlikeholds-arbeidet.

Om kvelden i Santiago, lysene fra Praza do Obreidoiro lyser opp fronten på katedralen.

Så går vi til hotellet, A Casa do Peregrino, får dusjet og tatt en kort pause før vi begir oss ut i byen. Henter Compostelaene, tar likesågodt med oss den personaliserte versjonen som angir antall kilometer man har gått og hvor man har gått fra i tillegg. Sjekker statusen på baggasjen vår, ingen endring der. Tar noen øl i solen. Spiser middag på Taberna do Bispo, vet fortsatt ikke om noen bedre tapas (jeg gjentar fra ifjor, deres friterte brie-tapas med blåbærsaus er kanskje den aller beste tapasen jeg har smakt noensinne).

Compostelaen for Camino Inglés.

Vi avslutter kvelden på Cafe Casino med en kaffe-likør. Em-kampen mellom Tyskland og Italia vises, straffe-konkurransen må inneholde den dårligste samlingen av straffer noensinne, men spenning var det. Imorgen er det på nytt ut på landeveien, vi setter kursen videre mot Muxia.

Den personaliserte Compostelaen man kan få for 3€, den vil i tillegg vise antall kilometer man har gått, hvilken rute og hvor man har startet fra.

Camino Inglés er nok ikke den mest spennende Caminoen, men likefullt en kort og trivelig vandring. Forventningene mine var ikke høye, men jeg har hatt en fin tur fra Ferrol. Hvis man har mindre tid til rådighet og ønsker å få gått en full Camino er denne i likhet med Camino Finisterre da ett godt alternativ. Og det er færre pilegrimer langs denne ruten om sommeren enn det er på den langt mer overbefolkete Camino Frances fra Sarria. Buen Camino!

De forskjellige stemplene i pilegrimspasset mitt for Camino Inglés fra Ferrol til Santiago de Compostela.

<- Hospital de BrumaVilaserio ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar