lørdag 10. september 2016

(GR1 Sendero Historico) Dag 2: Collado del Pando - Besande

Lengde: 25.5km (55.0km), tid brukt: 09:00.
Veimerking: God.
Vær: Sol og klar blå himmel, varmt.


Den andre dagen på Sendero Historico bragte meg til Besande. Ikke så langt som jeg opprinnelig hadde håpet å gå, men etter en natt omtrent uten søvn og en vandring i høy varme så jeg fort at jeg ikke ville nå mitt lille håp om å komme meg til Collado de la Cruz Armada. Der andre kanskje har en mer ta det som det kommer tilnærming til rutene de går, har jeg selv ofte en nogenlunde plan på forhånd. Min var i overkant ambisiøs, men så er det også slik at jeg er vel klar over at planene jeg har i tankene alltid ender opp med å endres. Denne ville ikke være noe unntak.

Utsikt østover fra Collado del Pando om morgenen. Skyer driver opp fra dalen nedenfor. Til venstre i bakgrunnen silhuetten til Peña Espigüete.

En ting jeg vet, er at jeg på sikt fungerer mye bedre om jeg har sovet godt, og at det på en tur som dette er kritisk at jeg får nok søvn. Noe jeg ikke fikk om natten på Collado del Pando, av årsaker jeg egentlig ikke kan forklare, jeg lå stort sett bare å vred på meg. Det var heller ikke noe jeg bekymret meg for, men det var mye lyder utenfor. Spesielt gjaldt det parringsropene til hjortene, som ikke akkurat kan sies å være spesielt pene. På ett tidspunkt var jeg og på vei inn i søvnen, da ett brått snøft ved siden av teltet ristet meg opp i våkenheten igjen. Ikke var det for varmt heller, det var betydelig kjøligere om natten enn ventet.

En chozo nedenfor Collado del Pando, ett tradisjonell ly for gjetere med stråtak, man kan hvis man vil overnatte inne i denne.

Vandringen fortsatte stort sett på samme måte som den hadde sluttet dagen før, og utenom et lite unntak var det nok en nydelig dag. Kanskje ikke like grandiøst som gårsdagen, uten at dette satte noen demper for opplevelsen. Det lille unntaket var strekningen mellom Las Salas og Remolina, hvor ruten først gikk et kort, men kjedelig stykke langs en elv før siste biten var nok en veistrekning.

Utsikt fra Collado de Mostagerosa (Tejerina), Remolina nedenfor, lengre bak i horisonten kunne jeg se Collado del Pando.

Da hadde jeg før det våknet opp på passet til en klar himmel, men med små bølger av skyer som flommet over toppene i øst, Peña Espigüete inkludert. Det var en nydelig morgen og når solstrålene skar over fjellene våknet varmen til liv og. Jeg kom ned til Las Salas som bar preg av å ikke hadde våknet opp fra søvnen ennå, i likhet med den første delen av ruten etterpå.

Den distinkte formen til Peña Espigüete sett fra Collado de Mostagerosa.

Fram til Besande hadde jeg krysset tre pass, Collado de Mostagerosa, Collado der Corral de los Lobos og Collado Monteviejo. Av de tre var det stigningen opp mot Collado de Mostagerosa som var den mest krevende, hvor tyngdekraften virkelig gjorde seg gjeldende, i godt samarbeid med varmen. Jeg merket fort at flyten idag ikke var like stor som igår og at det kunne bli tungt å nå ett fjerde pass (Cruz Armada). I motsetning til stigningen opp til Collado de Lois igår gikk denne stort sett opp gjennom skog, med lite utsikt som utfoldet seg for hvert tunge skritt. Til gjengjeld føltes belønningen dessto større når jeg til slutt kom opp til passet.

På vei ned mot Tejerina, seende opp mot Collado de Mostagerosa.

Ikke bare fordi utsikten var storslagen. Jeg har alltid følt en slags tilfredshet i å stå og se ut over et landskap hvor jeg kan gjenkjenne hvor jeg har gått eller vært. Igår satt jeg og så på lysene fra Remolina nedenfor, nå kunne jeg peke ut Collado del Pando på den andre siden. På selve passet sto det Collado de Tejerina på skiltet og man får en kort, men fin ryggvandring før stien tar av ned mot selve Tejerina.

En av de artige og kuriøse vannfontenene i Tejerina.

Ruten har fått et rykte på seg for å være vanskelig å finne fram på, at veimerkingen innimellom ikke er god nok, men til nå hadde jeg ikke hatt noen problemer med å finne veien. Selv på strekningen ned fra passet, som guideboken advarte mot at kunne være litt vanskelig, gikk det greit. Tørt gulfarget gress preget dalen nedenfor og i horisonten framkom konturene av Peña Espigüete nå enda klarere. I varmen var det godt å ankomme Tejerina og finne ut at landsbyen hadde en liten bar likevel.

Stien mellom Tejerina og opp mot Collado der Corral de los Lobos.

Der Collado de Mostagerosa var den mest krevende, var Collado der Corral de los Lobos nok den mest interessante. På passet sto det en innhengning laget av kraftige trestokker som ledet ned mot en merkverdig konstruksjon, av navnet på passet antok jeg at det var snakk om en gammel felle for å fange ulv. Ingen ulv i nærheten nå og vandringen ned til Prioro var ikke av det spennende slaget.

Collado der Corral de los Lobos, var tanken med innhengningen å lede ulver ned til sirkelformede bygningen og fange dem der?

Prioro ble ikke mer enn et stoppested for lunsj, bestående av en stor og fet bocadillo, og ett stort glass med cerveza con limon i en lokal bar. Når jeg forlot landsbyen hadde varmen skrudd seg opp enda ytterligere, så turen opp til det siste passet for dagen, Collado Monteviejo (1440moh), ble tung nok uten at det var den store stigningen å snakke om. Lyden av rautende kuer fulgte meg ned til den lille landsbyen Besande.

Utenfor kirken i Prioro.

Når jeg ankom Besande var jeg sliten og jeg hadde begynt tvile sterkt på at jeg ville nå Collado de la Cruz Armada før det ble for sent. Uvisst hvor jeg kunne finne et godt sted å telte før det passet spurte jeg noen landsbyboere om jeg kunne slå opp teltet mitt på rasteplassen som lå ved inngangen til landsbyen. Det måtte jeg gjerne gjøre, men de mente at det var ikke noe egnet sted å sette opp et telt på, ingen flat grunn. Istedet kunne jeg hvis jeg ville sette opp teltet på en flat gressplen foran huset deres. Skulle jeg trenge noe, kunne jeg bare ta kontakt med dem.

Kveldssolen farger Peña Espigüete rød om kvelden i Besande.

Det var også en restaurant / bar i landsbyen, men de jeg snakket med visste aldri når den var åpen eller ikke. Heldigvis for meg var den nå åpen, at det var lørdag kunne nok ha noe med det å gjøre. Så slik endte min andre dag på GR1 Sendero Historico. Sittende på en bar i Besande hvor jeg kunne slappe av med noen øl og spise en nogenlunde bedre middag enn det jeg selv ville koke ihop på kokeapparatet mitt. Selv om bacalaoen jeg bestilte var litt for dårlig stekt, forretten bestående av et fat med skinke, sopp og reker (som jeg måtte pille bort) var bedre.

<- Collado del PandoCol Alto de la Varga ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar