tirsdag 4. oktober 2016

(GR1 Sendero Historico) Dag 26: Loarre - Bolea

Lengde: 19.0km (753.9km), tid brukt: 5:35.
Veimerking: Manglende GR1 merking, god for El Camino Natural de la Comarca de Hoya de Huesca.
Vær: Fint.


Dagens i utgangspunktet korte vandring ble bare for en apropos å regne, den bragte ikke fram de store utbruddene, men et avbrudd fra ruten gjorde nettopp det. Etterpå satt jeg igjen med et spørsmål om hvorfor ruten går der den går. Til Ermita Virgen de la Peña skal det gå en merket sti fra Castillo de Loarre. Uten å vite om hvor god stand den stien er, hørtes det ut som et bedre alternativ enn både GR1 og El Camino Natural de la Comarca de Hoya de Huesca (El Camino), som begge holder seg nedenfor.

Castillo de Loarre voktende ovenfor ruten.

Etter en litt senere start på dagen og en stor og god frokost på Hospederia de Loarre var jeg klar til å sette til fots igjen. Været viste seg å være fint, i motsetning til hva jeg hadde forventet, gjengangeren de siste dagene hadde vært overskyet om morgenen. Fra Loarre hadde jeg tenkt å prøve å følge GR1 og ikke El Camino til Bolea, men den planen viste seg fort å føre meg på forvirrede veier. Veimerkingen forsvant fort etter at jeg krysset veien som går opp til borgen, og så var det bare å vandre slukøret forbi skulpturer og lekeplass-utstyr formet som drager opp til der El Camino gikk.

Kirken dedikert til St. Steven i Aniés, tårnet virket merkverdig overdimensjonert i forhold til resten av bygningen.

Om ikke annet så bragte det meg litt nærmere Castillo de Loarre, som nå lå med langsiden mot meg med bare mandel-trær mellom meg og dens voktende øyne. Siden det ikke ble et besøk til borgen idag, ble det heller ikke til at jeg tok den høyere-gående ruten til det lille kapellet i klippene og derfra ned til Aniés. Det mest slående med landsbyen er klokketårnet på kirken, som virker alt for overdimensjonert i forhold til resten av kirken. I Aniés er jeg så heldig å finne en bar og restaurant, som lar meg få legge igjen sekken min mens jeg besøker Ermita Virgen de la Peña.

Rovfugler sirkler rundt klippene som huser Ermita Virgen de la Peña, man ankommer kapellet fra oven.

Nesten gravd inne i klippene ovenfor landsbyen finner vi et lite kapell og kloster, Ermita Virgen de la Peña. Det er en spektakulær lokasjon. Fra sin opphøyde plassering på sørsiden av Sierra Caballera har man som Castillo de Loarre, en gedigen utsikt over Hoya de Huesca, men det er ikke utsikten som er det mest spektakulære med stedet. Måten man kommer til kapellet forteller alt om det.

Lokasjonen til Ermita Virgen de la Peña oppe i klippene.

Store gribber flyr over meg og rundt klippene når jeg står nedenfor kapellet og titter opp, undrende på hvor inngangen er. For å komme dit derimot tar stien en helt annen vei, man går rundt og så opp en bratt, nesten innhogd sti/trapp opp i klippene og ankommer så kapellet ovenfra. Hele tiden med nydelig utsikt sørover. Uheldigvis er det bare åpent i helgene, dørene er lukket og låst. Heldigvis kan man stå ovenfor og se ned på bygningene som ligger presset inn i klippene, men jeg skulle gjerne sett hvordan det så ut innenfor dørene.

Opp til kapellet går man på denne nesten innhogde trappen, med flott utsikt over Hoya de Huesca.

Det er to hus på stedet, hvor det er takene jeg ser mest av, selve kapellet og Casa del Santero. Sistnevnte er omtrent i sin helhet innebygd i klippen. Jeg får lyst til å prøve å klatre ned, men holder meg i skinnet, man får en flott opplevelse selv om man møter stengte dører her.

Casa del Santero som ligger i sin helhet inne i klippen, nedenfor Aniés og Hoya de Huesca. Ermita Virgen de la Peña ligger under klippen foran føttene mine.

Gjør et nytt forsøk på å følge GR1 fra Aniés til Bolea, men på nytt gjør ruten krumpsring som gjør det vanskelig å holde følge. El Camino holder stø kurs, innimellom gir GR1 lyd fra seg og. Førsteinntrykket av Bolea er ikke det største, slitt, men Casa Ruffino virker som et veldig trivelig sted og nesten senter for livet i småbyen.

Ermita Virgen de la Peña sett ovenfra.

Jeg har ankommet dagens destinasjon, men det er ikke tid for å ta seg en dusj ennå. I klippene ovenfor Bolea ligger et annet kapell, Ermita de San Cristóbal, og etter å ha spist lunsj legger jeg ut på nok et besøk til ett klippe-kapell. Fra Ermita Virgen de la Peña går det en sti til dette kapellet også, så igjen lurer jeg på hvorfor ikke GR1 fra Loarre går direkte innom Castillo de Loarre, Ermita Virgen de la Peña og så Ermita de San Cristóbal før Bolea.

Gamle borger voktende i horisonten. Lengst bak kan vi se Torre de Marcuello og til høyre Castillo de Loarre.

Tilbake i Bolea er det solnedgang på vei. Bolea ligger inneklemt mellom to koller og jeg klatrer opp på den ene av dem for å få med meg solnedgangen. Rett ved toppen ligger også La Colegiata de Bolea, en kirke bygd i 1530-tallet og nå et nasjonalt monument. På toppen er det et utsiktspunkt, Mirador del Fosal Viejo, og er et perfekt sted for å se et landskap bade i rødt lys. I de varme fargene fra solnedgangen ser husene i Bolea mer i live ut igjen.

La Colegiata de Bolea, et nasjonalt monument.

I Casa Ruffino er det fortsatt liv. Stedet byr også på en god middag, pasta m/ost og kjøtt, koteletter med patatas, karamellpudding, mye rødvin og mineralvann som smaker som sitronbrus. Jeg savner å overnatte i teltet, men jeg trives også godt å sitte litt som en flue på veggen og bare observere livet andre steder, oppleve andre kulturer og levesett. To fabelaktige kapeller i klippene og en vakker solnedgang utgjorde dagen idag.

Solnedgang fra Bolea.

<- Castillo de LoarreErmita de San Cristóbal ->

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar