søndag 2. april 2017

en kort og noe snøfattig skisesong nærmer seg slutten

En skisesong nærmer seg slutten, en skisesong som egentlig aldri nærmet seg starten. Den startet alt for sent og ser ut til å slutte så alt for tidlig. For noen ihvertfall, for andre er mer enn nok fornøyd med at våren banker hardere og hardere på døren. Og selv om det nå er ingen tegn til det i sentrum av Oslo, og rapportene fra marka er lite lystige, er det fortsatt muligheter for å komme seg på ski likevel altså. Kravet om blå swix føre må man derimot legge igjen hjemme. Der ute er det klister og sugende føre som gjelder.

På lørdagen dro jeg til Sørkedalen. Både på bussen, Majorstua t-banestasjon og på t-banen omtrent den eneste personen med ski. For mange er sesongen over. For andre, ikke. Fra der bussen stopper i Skansebakken trenger jeg ikke å gå lengre enn 200 meter før jeg kan spenne skiene på beina. Underlaget er derimot vått, isete og bløtt. På Gråseterveien har bare flekker for lengst meldt sin ankomst, men etter Fløyta blir forholdene bedre.

Været er tungt i starten, som føret. Grå skyer ligger over alt. Jeg følger Gråseterveien opp til Søndre Heggelivann og videre langs Heggelivannene på veien. Først framme ved Heggelia, som fortsatt holder åpent, har solen våknet. Og det blir en slags påske i miniatyr utenfor betjeningen. Vaffel og sol, godt humør blant gjester og vertskap, men det ble kjøligere så fort solen forsvant bak noen skyer. Over vannet gikk jeg ikke, mye overvann og blank is, men isen er nok fortsatt trygg. Snakker med en som kom fra Løvlia, dit var det dårlige føre, mye overvann.

Går til Gagnumsætra og tar turen over Oppkuven tilbake, forholdene her holder seg alltid lengre, selv om det har dannet seg en dam i krysset til Lille Oppkuvvann. Så er det ned Gråseterveien igjen, det går fortere nedover, men fortsatt såpass sugende føre at det ikke blir store glidefarten nedover. De smale sporene skiene såvidt kunne klamre seg til i starten er nå borte, men nå går jeg med lekeplankene og lar det stå til. Litt våtere har det blitt og helt nederst. Når en har mulighet til å gå tre og en halv mil, så kan en si at det fortsatt er skiføre.

Enkelte steder med smale spor som skiene såvidt kan klamre seg til.

Grått vær over Søndre Heggelivann.

Drivende skyer over Søndre Heggelivann.

Vaffel på Heggelia, skyer i sør, men sol her.

En huggorm som er tidlig ute, har møtt en tidlig død. På veien ved Heggelia.

Elv og dam dannes ved krysset til Lille Oppkuvvann.

Søndre Heggelivann uten grått vær.

Søndagen var opprinnelig ikke designert skitur, men jeg ville ut. Nå la jeg turen fra Skansebakken og opp mot Lysedammene og Smedmyrkoia. Her må en gå et stykke før en kommer til sporene nå, og det er flere og større hull i sporene, men det er bare snakk om den første kilometeren, så jevner det seg ut.

Går nå over Oppkuven, eller snarere ruten forbi Oppkuvvann, og til Gagnumsætra. Idag er det blå himmel og sol. Snarvisitt av påsken som venter om kort tid. Enda deiligere å sitte i hytteveggen på Heggelia med en vaffel og solo nå. Tilbake på veien lags Heggelivannene og ned Gråseterveien igjen. Ved Fløyta er det nå gåing som gjelder. Flekkene på de siste tre kilometerne ned til Skansebakken har blitt større. Mange tar av skiene og går over, jeg lar det stå til, det er fortsatt ikke lange avstandene en må gå. Kommer ned gjennom samme våte, isete og bløte føret. 200 meter å gå fra der skiene tas av beina og bort til bussen som står og venter.

To fine dager på ski, det holder nok litt til og. Kanskje rekker jeg en siste tur...

Det fosser bra fra Midtre Lysedammen nå.

Nesten påske, vaffel i solsteiken på Heggelia.

Søndre Heggelivann.

Elven åpner seg opp igjen i strykene ned ved siden av Gråseterveien.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar