lørdag 22. april 2017

Kjentmannsmerket: Skullerudseter og Milorghula Ved Åmotdammen

Østmarka ble valgt som åsted for denne dagens vandring. Den østlige av Oslomarkene er kjent for å ha korte snøvintre og siden denne vinteren var ekstra kort, regnet jeg med at det meste av snøen der ville være borte. Ikke at det gjør noe at den er der, det gjør det bare lettere å gå uten.

Rødt, blått og grønt.

Størstedelen av ruten jeg har lagt opp har jeg gått før, nærliggende Skullerud og Mariholtet som de er, men går ikke langs Nøklevann, i stedet gjennom skogen over Slettfjellet. Først etter at jeg har kommet til Halsjø bringer ruten meg til ukjent farvann, men før jeg kom dit skulle jeg besøke en kjentmannspost på veien.

Sykkelklopp og rotvelt.

Skullerudseter.

En gammel seter i drift fram til rundt 1850. Egentlig kalt Skulerudseter, som hørte til under Skulerud Gård ved Losby, men som nå har fått en ekstra l i navnet og gjør at man ikke må forveksle seteren med Skullerud som jeg startet fra. Nå er det ganske stille på seteren, det er bare tufter og steiner igjen etter den. Også stille nede ved Halsjø, noen få som nyter vårsolen langs vannkanten.

En naturlig dør merket med et blåmerke.

Stien fra Halsjø leder meg gjennom en dal mellom Tronfjellet og Svartåsen til Losby. Et navn som dukker opp her og der når det gjelder Østmarka, men hvor jeg aldri har vært eller sett. Golf er kanskje stikkordet i den sammenhengen, jeg hadde sett for meg noen veldig flate marker. Var ikke helt slik. Godset stikker seg ut, jeg vil bort og til skogs igjen.

Halssjø.

Veslevann.

Lurer på å gå opp til slottet i midten av naturreservatet jeg kommer til etter å ha gått forbi det lille islagte vannet Veslevann med sine klipper ovenfor. I stedet for Ramstadslottet så tar jeg turen opp til Bjønnåsen, markert med både varde og utsiktspunkt på kartet. Fra den vindfulle toppen kan jeg se utover alle forstadene mot Oslo, med tårnene på Tryvannshøgda i det fjerne. En liten overraskelse denne lille åsen. Spiser min andre lille lunsj her, den første var ved Halsjø.

La stå sto det på denne stubben med denne figuren på, på andre siden var det en annen profil.

Jeg har kanskje ikke gått like langt som gutta på skauen måtte gjøre for å skjule våpnene de fikk etter de to siste flyslippene under siste Verdenskrig. Men jeg har vært ved åstedet for flyslippene tidligere, Kåterudmåsan. Derfra sleit Milorg-gjengen seg nordover gjennom dårlig snø, turen tok to dager og de måtte møte opp på jobb om morgenen for ikke å vekke mistanke. Våpnene skjulte de inne i en liten hule ved Åmotdammen. Det er ikke store plassen inne i hula, men en kan faktisk krype inn og ligge i skjul der.

Utsikt mot Oslo fra Bjønnåsen.

Varden, tre og retningsskive på toppen av Bjønnåsen.

Turen ender opp nedenfor Blystadlia ved Sandbekken Ungdomsskole. Nå gjenstår det bare å komme seg hjem igjen, jeg aner ikke om det går noen buss herfra eller ikke. Problemet løses av seg selv kort tid etter. Det tok ikke lang tid før jeg fant et busstopp og etter ett minutt kommer bussen, som kjører direkte til Oslo. Melkerute, men det gjør ingenting, da får jeg meg en liten sightseeing gjennom Lørenskog kommune på veien hjem og greier.

Milorghula ved Åmotdammen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar