søndag 9. april 2017

Kjentmannsmerket: Vardåsen 349

Hver gang jeg har kjørt forbi eller sett Vardåsen i Asker har åsen foretont seg som særdeles anonym, en skogkledt rygg uten særpreg eller spesielle kjennetegn. Foruten skianlegget da, som jo er, med all respekt, en smule anonymt det og. Så når kjentmannsheftet lokket meg opp på toppen, er det lov å si at man ble positivt overrasket.

Utsikt i retning Oslo på vei opp Vardåsen.

En titt opp åsen, blanke berg.

For skogen skjuler godt svabergene som dukker opp så fort man har kommet litt høyere opp på åsen. Først må man uansett tåle å gå gjennom litt skog, i hvert fall fra den kanten jeg ankommer åsen, fra togstasjonen ved Gullhella. Så trer litt mer avrundete former fram. Og selv om trær stikker opp, kan man tydelig se Oslo.

Svaveggene på sørsiden av Vardåsen, blankskurte.

Svaberg.

Lengre opp åpner det seg enda mer opp, hvor det i tillegg avdekkes noen bratte klippevegger i sørenden av åsen, med gode muligheter for klatring. Et lite tjern finnes nedenfor toppen, Vardetjern. Området er ikke så stort, men det er et fint sted å gå tur i for de som bor i nærheten. Også nå er det folk synlige her og der.

Utsikt mot vest.

På topplatået med Vardetjern.

Toppen av Vardåsen er overraskende åpen og med god utsikt over Oslofjorden. Sett nedenfra var det lite som tydet på det. Det er ikke rart at det er mest folksomt på toppen. Som navnet på åsen antyder så har det en gang stått en varde her, som en del av en rekke med varder som skulle varsle om fiendens ankomst. 349moh ville flammene fra varden ha ligget på.

Vardåsen 349.

Ned går det fort og jeg er ute av skogen i boligområdet ovenfor Bondivann. Det er vanskeligere å finne veien ned dit enn gjennom skogen. En kort og fin tur opp i et område jeg ikke har gått i før, og uventet mer spennende.

Svane på Bondivann.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar